Før vi skulle videre til Edinburgh rakk vi å få oss en liten byvandring i Londons gater. Jeg drømte om å gå til Covent Garden og se på julepynten, den endres fra år til år og er alltid så nydelig og stemningsfull.  På vei til Covent Garden gikk vi også til Trafalgar Square. Dette er det berømte juletreet som er en gave fra Norge. Vi reagerte ikke på utseendet, men vi kunne senere lese om at det var det mange briter som gjorde. Det skal mye til for at et så stort og gammelt tre skal være perfekt fyldig absolutt overalt. Det blir nesten kunstig, og da kan man like gjerne også ha et kunstig tre. Et ordentlig juletre skal ha noen ujevnheter etter min mening. Waiting for Santa. Konsert i Covent Garden. Det er en rød prikk midt i kula, der står vi. Mitt gamle arbeidssted; Royal National Hotel, som ifølge reklamen er en destinasjon i seg selv. Og det er for såvidt sant, men ikke riktig alltid på den gode måten. It's beginning to look a lot like Christmas! Edinburgh next.  E x

Noen hotell er en destinasjon i seg selv, og St Pancras Renaissance Hotel er uten tvil nettopp dette. Godt synlig ved Londons travle King's Cross stasjon, ligger dette praktfulle bygget fra 1800- tallet med sin karakteristiske gyldenbrune farge og detaljrike eksteriør, typisk for renessansen. Dette ble vårt hjem første natten i Storbritannia, og hvilket hjem! St. Pancras Renaissance London Hotel er bygningen i front av togstasjonen St Pancras. Dette er en av hovedtogstasjonene i London med tog til og fra bl.a. Paris og Amsterdam. Etter ønske fra min bror som er lokfører, fikk vi rom med utsikt direkte mot Eurostar- togene. Der kunne vi kikke ut på togene som skulle til Europas storbyer. Da hotellet ble bygget ble korridorene designet brede nok til at de viktorianske damene med sine store og vide skjørt skulle kunne komfortabelt passere hverandre. Personlig velkomst fra tv'n. Livet :-) Kaffekopp i fred og ro mens man ser Eurostar på vei til og fra Europas storbyer. Himmelhøyt u

Når verden er preget av den pågående pandemien, og alle nyheter handler om smittetall, innleggelser, vaksiner og restriksjoner....ja, da er det nesten uvirkelig å tenke på at man akkurat har vært på reise. I utlandet! Men det er altså sant, og ikke nok med det; til tross for denne spesielle situasjonen, så har det faktisk vært helt himmelsk. Luft under vingene, oksygen for sjelen, og en berikelse for sinnet. Sånn har jeg det nå. Da vi bestilte billettene til denne turen så lå snøen enda i Beiarn og desember virket veldig langt unna. Men jeg trengte noe å glede meg til, så vi hev oss rundt og bestilte billetter med det håpet om at verden skulle være åpen nok til at vi faktisk skulle få reise. Og selv om det kunne se ut som at vi skulle få noen utfordringer (bl.a. med mutert virus), så gikk det hele veldig bra. Nå er min kjære bror reisevant, så vi brukte begge en god del tid på å sette oss inn i de forskjellige tiltakene i de forskjellige landene og hos flyselskapene. Dette viste seg å