Det er ingen tvil om at Skottland og whisky hører sammen, og denne gylne drikken er skottenes nasjonaldrikk. Selv kom jeg til Skottland i 2008 for første gang uten engang å synes det var spesielt godt. Dette kom jeg i skade for å si til en skotte, noe som skulle få et veldig heldig utfall, og ikke minst utallige smaksopplevelser i fremtiden. Jeg var nemlig på besøk hos noen i Stirling sammen med en venninne, og da herren i huset tilbød meg en whisky takket jeg pent nei og sa at jeg ikke likte det spesielt godt. Og her reiste mannen seg opp, marsjerte bestemt bort til sitt velfylte barskap, åpnet begge dørene og spurte hva slags type mat jeg likte, hvilke smaker, hva jeg hadde smakt før etc. Det endte med at jeg satt der med de gylne dråpene i glasset mitt og skjønte at ikke bare hadde jeg vært fordomsfull mot denne vidunderlig sammensatte drikken, men også at å si at man ikke liker whisky er som å si at man ikke liker brødskive. Det er så uendelig mange variasjoner og smaker at jeg tør

Patisserie Valerie er en kjede av cafèer i Storbritannia. De spesialiserer seg på lekre og smakfulle kaker, men på menyen finner du også varierte retter til frokost og lunsj, samt kaffe og te (ordentlig teblader i en liten tekanne, et godt tegn på god kvalitet). Patisserie Valeries første cafè åpnet i 1926 i Soho i London. Eierne var belgiske Esther van Gyseghem og Theophile Vermeirsch. Det er ikke kjent at det har vært en Valerie i grunnleggernes familier, men Esther ble etter hvert titulert som Madame Valerie. Som de fleste suksessrike historier så har heller ikke Patisserie Valerie sin historie bare vært enkel og problemfri. Men likevel, 100 år etter første kakestykke, så eksisterer fortsatt Patisserie Valerie, nå med 67 cafèer rundt om i Storbritannia. Det er nok ikke akkurat som for 100 år siden, men kaker kan de fortsatt! Et godt tegn når du får utdelt kniv og gaffel til kaka. Et vindusdisplay det er vanskelig å gå forbi. Lykke kan ikke kjøpes for penger, men kake kan du kjøpe, o

Årets nyttårsbilde, og vi er allerede en uke ut i det splitter nye året. Håper 2022 blir et innholdsrikt, flott og fargerikt år for oss alle<3 E x  

Det er få andre steder jeg trives så godt som i Edinburgh, og det er en by jeg føler meg hjemme i.  Siden både jeg og familie og venner har bodd så ofte på Princes Street Suites, så kjennes dette nesten som et andre hjem. Man har alle kjøkkenfasiliteter, romslige soverom, lyse og fine omgivelser, og man er midt i sentrum av byen (kun 5- 6 minutters gange fra Waverley station). Jeg hadde bestilt en Prosecco som ventet på oss da vi sjekket inn. Er man på ferie så er man på ferie! Victoria Street, på vei til Grassmarket. Utsikt mot Waverley, North Bridge og Prosecco. Uklart bilde, men Edinburgh Castle var opplyst i rødt og det var så vakkert. Lang morgenkaffe er noe av det beste med ferie. Julemarked. Jeg "tvang" min bror med på julepyntede puber hver dag, men de er bare så nydelige! Balmoral Hotel. Velkjent utsikt; Edinburgh Castle. Balmoral opplyst i blått under Saint Andrew's Day 30. november.  En feiring både av Sankt Andrew, en av Kristus sine disipler, men vel så mye e

Midt i hjertet av Edinburghs gamleby, nærmere bestemt Grassmarket, ligger en aldri så liten perle av en restaurant; Petit Paris. Denne restauranten oppdaget jeg nærmest som en tilfeldighet da jeg bodde i Edinburgh og hadde besøk av min kjære tante som er frankofil. Ikke bare elsket hun Frankrike, hun både snakket fransk og bodde en periode i Toulouse. Så da hun skulle teste Petit Paris, hadde jeg ikke sett for meg at dette lille stedet midt i den skotske hovedstaden skulle møte hennes standarder. Men der tok jeg sannelig feil. Det viste seg at dette virkelig var topp kvalitet, fra selve maten til atmosfæren og interiøret. Selv rødvinen kom i kjøkkenglass, og jeg som utelukkende sverger til stettglass hjemme. Men dette forklarte min tante at var helt vanlig på den franske landsbygda, og at franskmenn generelt ofte drikker vin fra mindre glass som ikke er for fulle (kalles ofte bistroglass). Siden den gang har det blitt utallige besøk til Petit Paris, og det har blitt spist både coq au v