Ny stumtjener på Tuvlia.  Made by nature and Ole S. E x

På den siste dagen min i Irland kjørte vi en tur nordover, og det var virkelig vakkert å se det knallgrønne, irske landskapet passere forbi bilvinduet. I bilen spilte vi annenhver sang norsk og irsk, og det å ha irske shantyer (en type rytmisk arbeidssang) og folkemusikk som akkompagnerte utsikten var virkelig toppen av kransekaken. Ved Antrim- kysten i Nord- Irland ligger et område som kalles Giant's Causeway. Dette området består av nærmere 40 000 basalt- søyler (en bergart av vulkansk opprinnelse), de fleste sekskantede.  Formasjonene er et resultat av et underjordisk vulkanutbrudd for ca. 60 millioner år siden. Utbruddet strakk seg nordover til Skottland hvor man kan finne lignende steinformasjoner. Det er også andre steder i verden dette fenomenet har oppstått, men Giant's Causeway er et av det største og best bevarte områdene, og er på UNESCOS verdensarvliste.  Det er et irsk sagn knyttet til Giant's Causeway sin opprinnelse (og til selve navnet). Og det forteller at

I Dublin er postkassene grønne og turistene mange. Og antallet turister er slettes ikke så rart siden denne byen har mye å friste med enten du er interessert i spennende museer, koselige puber, eller livlig musikk. Det er Irlands største by med ca. 500 000 innbyggere i bykjernen, men såvidt over en million i hele området. Det er ikke til å komme unna irske puber når man først er i Irland, og dette er en av de mest kjente; The Temple Bar. Men Temple bar er ikke bare en pub, det er et helt område på sørsiden av elven Liffey. Det som er spesielt med dette området er at det har bevart det opprinnelige middelalderske gatenettet, så du blir tatt tilbake i tid ved å vandre i disse trange, brosteinsbelagte gatene. Dette kalles også "Dublins kulturkvartal" og har også et livlig natteliv med mange restauranter, puber og nattklubber. For øvrig så stammer navnet "Temple" sannsynligvis fra Temple- familien som bodde i området på 1700- tallet. William Temple var en prost, en høyt

Et bilde og noen få ord fra en vakker og fredfull sommermorgen i nord; det blir lite skriving her og det jobbes både på butikk, sykehjem og hjemme. Men det er gode dager, spesielt når man ser hvor urolig verden er utenfor lille Beiarn. Jeg kjenner meg heldig, takknemlig og eventyrlysten (alt ved det normale altså!). Ta vare på dere selv, og nyt de små øyeblikkene i livet. Det er dem det er flest av <3 E x