Bodøbyen er Europeisk Kulturhovedstad 2024, og i den forbindelse er det mye som skjer i disse dager, og på uventede steder. Det er som seg hør og bør arrangementer i Stormen konserthus, men også på puber, bakeri og på biblioteket. Og nettopp på biblioteket opplevde jeg litt av hvert for en stund siden; samisk musikk den ene dagen, og opptak til en NRK- sending en annen. Og mens jeg satt ved et av bordene litt i utkanten med skriveboka mi, så jeg en skikkelse noen meter foran meg, og det var Mari Boine! Og jeg ble så satt ut at jeg slo blikket fort ned for ikke å stirre. Men så tenkte jeg at jeg måtte forsikre meg om at det faktisk var henne, gløttet litt opp, og joda; selveste Mari Boine sto og fikk pudder i ansiktet før hun skulle intervjues på NRK.  Det var sannelig et uventet øyeblikket, og veldig stas.  Mari Boine for meg har noe åndelig over seg, som en urkraft. Jeg har faktisk en cd med henne, og den er veldig spesiell. Ikke akkurat musikk jeg setter på for å danse disco til, men

Det har vært mye vær i det siste, spesielt her nord. Ekstremværet "Ingunn" gjorde sine herjinger før helga, og selv om det knakte godt i husveggen, så kom vi på Soløya fra det uten store ødeleggelser. Nå har det vært litt debatt angående om vi nordlendinger er tøffere enn "søringan" og tåler mer, men det er jeg faktisk ikke enig i. Og jeg har nær slekt sørpå så jeg føler jeg i hvertfall delvis kan snakke av erfaring. Her nord er  det jo mer vær, hvor mange stormer har vi ikke hatt den siste tiden, som ikke engang får noe navn og mediadekning? Det er ikke at vi er så tøffe, men vi lever jo midt oppi dette, og har en mørketid som ofte kjennes lang og uberegnelig. Det er hyggelig å bli ansett som en tøffing, men jeg synes nå dere er tøffe der sør også. Såpass rause kan vi vel være med hverandre? Elva gikk høyt opp og hadde med seg store mengder med is. Lenger opp i bygda kan det være fare for ispropp, men vi er heldige og kan som oftest bare studere synet med fasinasjo