Nærme urkraften

Bodøbyen er Europeisk Kulturhovedstad 2024, og i den forbindelse er det mye som skjer i disse dager, og på uventede steder. Det er som seg hør og bør arrangementer i Stormen konserthus, men også på puber, bakeri og på biblioteket. Og nettopp på biblioteket opplevde jeg litt av hvert for en stund siden; samisk musikk den ene dagen, og opptak til en NRK- sending en annen. Og mens jeg satt ved et av bordene litt i utkanten med skriveboka mi, så jeg en skikkelse noen meter foran meg, og det var Mari Boine! Og jeg ble så satt ut at jeg slo blikket fort ned for ikke å stirre. Men så tenkte jeg at jeg måtte forsikre meg om at det faktisk var henne, gløttet litt opp, og joda; selveste Mari Boine sto og fikk pudder i ansiktet før hun skulle intervjues på NRK.  Det var sannelig et uventet øyeblikket, og veldig stas. 

Mari Boine for meg har noe åndelig over seg, som en urkraft. Jeg har faktisk en cd med henne, og den er veldig spesiell. Ikke akkurat musikk jeg setter på for å danse disco til, men den har noe ved seg, noe litt mystisk. Da jeg så Mari gå bortover til publikum tenkte jeg på om det var mulig å liksom se noe spesielt ved henne, som om hun kunne utstråle noe av denne åndeligheten. Men hadde jeg bare sett ryggen hennes uten å vite hvem det var, hadde jeg kun tenkt "Så spesiell kofte med dyremønster". Det er nok noe med at det åndelige er på innsiden, men der er det også til gangs! Ellers satt jeg rett og slett for langt unna. 

Et minne jeg har om Mari Boine er da vårt eget Kronprinspar giftet seg i 2001. Jeg hadde en tante som ikke var spesielt opptatt av kongehuset, men sa at så lenge de gjorde en god jobb skulle hun ikke ønske dem bort. Og hun så faktisk Kronprinsbryllupet på tv, kanskje fordi vi gjorde det og hun følte hun burde. Men det var kun én gang hun tok til tårene, og det var da Mari Boine sang "Mitt hjerte alltid vanker". Et godt minne om en tante jeg savner mye. 

Friske blomster på bordene i biblioteket er ikke hverdagskost, men veldig fint. 

E x