Reiselysten bobler

Når verden er preget av den pågående pandemien, og alle nyheter handler om smittetall, innleggelser, vaksiner og restriksjoner....ja, da er det nesten uvirkelig å tenke på at man akkurat har vært på reise. I utlandet! Men det er altså sant, og ikke nok med det; til tross for denne spesielle situasjonen, så har det faktisk vært helt himmelsk. Luft under vingene, oksygen for sjelen, og en berikelse for sinnet. Sånn har jeg det nå.

Da vi bestilte billettene til denne turen så lå snøen enda i Beiarn og desember virket veldig langt unna. Men jeg trengte noe å glede meg til, så vi hev oss rundt og bestilte billetter med det håpet om at verden skulle være åpen nok til at vi faktisk skulle få reise. Og selv om det kunne se ut som at vi skulle få noen utfordringer (bl.a. med mutert virus), så gikk det hele veldig bra. Nå er min kjære bror reisevant, så vi brukte begge en god del tid på å sette oss inn i de forskjellige tiltakene i de forskjellige landene og hos flyselskapene. Dette viste seg å bli utrolig nyttig for oss. Bare for å ta et eksempel; vi sto i innsjekkingskø på flyplassen i Edinburgh og opplevde noen foran oss i køen som endelig hadde kommet frem til skranken og ble bedt om å vise innreisepapirer til Norge. Vedkommende visste ikke om dette, og da min bror og jeg kom fram til skranken ble jeg til og med spurt om jeg kunne vise mine innreisepapirer så en annen reisende kunne se hvor man fant skjemaet og hvordan det skulle se ut. Mange ting å tenke på, men som sagt; det hele var verdt det for min del, og jeg tror min bror følte det samme. Endelig kunne vi få en reise igjen!

Siden det kanskje er mange som ikke er klar over hvordan man finner fram i denne jungelen før man faktisk kan komme inn i Storbritannia, så deler jeg noen tips her. Men husk at dette endrer seg hele tiden, så det beste man kan gjøre er å alltid sjekke på helsedirektoratet.no og helsenorge.no hva som gjelder for nettopp deg på din reise til nettopp din destinasjon.

- Broren min og jeg var fullvaksinerte og hadde hele tiden vaksinesertifikater tilgjengelig via appen til Helsenorge. Denne var praktisk siden også corona- testen(e) vi måtte ta ble lagret her.

- Maks 48 timer før ankomst til Storbritannia måtte vi ta en Corona- test som måtte være negativ, og fylle ut et skjema som het "Passenger locator form". Dette fant vi enkelt via Helsenorge, Norwegian og/eller via britiske myndigheter sine nettsider.

- Innen dag to i Storbritannia måtte vi ta en ny Corona- test, og denne måtte vi bestille før avreise og registrere dette på "Passenger locator form". Selve testen var en type hjemme- variant, så vi slapp å oppsøke noen helseinstitusjon (resultatet ble lastet opp i en portal på internett). Da vi dro kunne vi reise fritt mellom ankomstdag og dag 2- testen. Men dette endret seg faktisk mens vi var der, og i skrivende stund må man selvisolere seg inntil man har fått et negativt resultat på testen.

- Vel ankommet Storbritannia så var det egentlig enkelt å manøvrere seg rundt. Alle steder hadde gode opplysningsskilt om hvilke regler som gjaldt. Munnbind var påbudt på offentlig transport, i butikker, på kinoer/teatre, og på restauranter og puber inntil man hadde satt seg. Dette gikk veldig greit, jo tydeligere regler, jo tryggere følte man seg. Egentlig tror jeg de hjemme hadde det verst, og lurte på hvordan det gikk med oss. Det er klart at media har stor makt og kan lett skremme oss med store overskrifter. Og man skal ikke ta lett på at vi er inne i en pandemi, men vi må passe på at vi finner en balanse så vi kan leve også. Det er ikke alltid så lett.

Som ved avreise, så fulgte vi også med på hva som gjaldt ved hjemreisen. Og det muterte viruset preget både overskrifter og reiseråd. Vi fylte ut et innreiseskjema til Norge, og sørget for å ha både dette skjemaet, innreiseskjemaet for Storbritannia, vaksinesertifikat, bevis på negativ Corona- test, og ikke minst passet tilgjengelig da vi kom til flyplassen i Edinburgh. Det høres komplisert ut, men forberedelser betyr virkelig alt. Selv om vi aldri var 100% sikre på at alt skulle gå knirkefritt, så stresset vi ikke og prøvde heller å få svar på alle spørsmål før vi sto ved innsjekkingen.

En ting som jeg tenkte litt på under ferden vår er personvern. Man blir litt matt av alle registreringer overalt at man til slutt bare trykker "Accept" og "Register" nesten uten å blunke. Man har rett og slett ikke mulighet til å la en naturlig skepsis få innpass for hver eneste gang man vanligvis ville vurdert disse tingene mer nøye. Det britiske helsevesenet hadde en mer avansert app enn Smittestopp- appen de fleste av oss er kjent med. Og via denne appen kunne/skulle du registrere deg på restauranter, cafèer og andre steder så du kunne bli varslet om du hadde vært i nærheten av en smittet. Det var ikke alltid valgfritt, så man følte seg overvåket. På den ene siden så tenker jeg at det er greit siden dette er en såpass ekstraordinær situasjon, på den andre siden så føler jeg at jeg ikke har kontroll på hvor mine personlige opplysninger havner. Det er et valg hver enkelt må ta, men ødelegger skepsisen for turen bør man kanskje vurdere om man i det hele tatt ønsker å reise. Det er som sagt ikke alltid valgfritt hvilke personopplysninger du må oppgi.

Tenk at alt det kompliserte kjennes lettere ved gode forberedelser og kunnskap. Og har man gjort det èn gang, er det lettere den neste (hvis ikke alt har endret seg til da, og det kan absolutt skje). Jeg er lykkelig over at denne turen var mulig, og jeg hadde tålt enda et par skjema til for å få se elskede Edinburgh igjen!

Lykke til, og god reise!

E x