Bodø var åstedet da 80- tallsheltene i a-ha gjorde en ellers vanlig lørdagskveld til en kjempefest!  a-ha ble dannet i 1982, og består av Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy. De har mottatt intet mindre enn 9 Spellemannpriser og solgt millioner av album og singler verden over. Selv om a-ha har turnért land og strand i mange tiår, hadde jeg liksom ikke helt sett for meg at jeg skulle få oppleve dem i Bodø. Men plutselig leste jeg at de skulle komme, og jeg var rask med å sikre meg billetter. Det ble en helaften i godt selskap, og om Morten, Paul og Magne var helter på 80- og 90- tallet, så hadde de ingen  problemer med å levere varene en vinterdag i Moder Nordland i 2020! Uvanlig snartenkt av meg å bestille bord på forhånd, det var mange ute denne kvelden, både før, under og etter konserten. Og Egon leverte det vi trengte; god mat og god service. Oppvarming på den eneste riktige puben i anledning musikkfesten; Norlænningen. Så var vi igang

Når vinteren byr på store nedbørsmengder og mildvær, kommer elva ofte faretruende nært folk, hus og veier. Men alt gikk bra denne gangen også, og vannet trakk seg sakte og høflig tilbake igjen. Sist elva var truende så gikk det ikke like bra: Fra VG:  Beiarelva flommer over Heldigvis kun materielle skader, selv om det kan være ille nok. E x

Det er ingen småkaker som går til spille i mitt hus. Men etter julefeiringen er det klart man har litt i overskudd. Så da hiver jeg sammen en skikkelig reste- ostekake, og da går det unna med sandkakene og sjakkrutene. 110 g meierismør Passe mengde knuste julekaker. Man må nesten se an mengden selv siden det kommer veldig an på hvilke typer julekaker du bruker. Men når du blander med smøret så skal det være en passe fast blanding som du skal spre utover i en kakeform. Det er litt vanskelig å forklare nøyaktig, men så lenge formen er tett så vil du ikke kunne gjøre noen stor skade, og med erfaring blir alt så mye lettere neste gang. I denne bakerunden så brukte jeg sandkaker, krumkaker og sjakkruter. Smelt smøret i en kasserolle, og bland det sammen med kakesmulene. Deretter trykkes massen ned i bunnen på en springform. Jeg pleier å bruke et fint kakefat og sette ringen på springformen direkte på det. Da er det klart til servering når ostekremen er stiv, og det er bare

Det er nesten fælt å tenke på at jeg pleide å kaste ribbefettet før. Nå har jeg tatt til vettet med fettet, og bruker opp rubbel og bit. Og det kan jo brukes til så  mye! I dagene etter ribbemiddagen så erstatter jeg stort sett det jeg måtte bruke av smør, med ribbefett. Jeg steker kjøttdeig i det, bruker det i steden for buljong når jeg lager suppe, blander noen spiseskjeer i brunsaus osv. Som sagt; dette vidunderet gikk i matsøpla før, helt krise. En annen ting jeg lager er majones. Det er fordi den skal brukes i waldorfsalaten på nyttårsaften, og da gjør det ikke noe om den blir noe flytende. 2 egg 1 ts hvitvinseddik 1 ts sennep (jeg foretrekker grov og med mye smak) 4 dl ribbefett (eller vanlig matolje) En klype havsalt Noen sitrondråper Ha eggene i bollen (gjerne kolben til stavmikseren), og tilsett eddik og sennep. Skru på stavmikseren nedi bollen, og hell på ribbefetter sakte mens du pisker. Tilsett litt salt og noen sitrondråper, og gjerne annet

"Hvis du kan gjøre noe med det,  hvorfor er du lei deg? Hvis du ikke kan gjøre noe med det,  hvorfor er du lei deg?" ~ "Hvordan kan vi le hjertelig når det er så mye lidelse rundt oss?" Da min kjære far fikk "Gledens bok" i julegave, var jeg kjapp å spørre om å få låne den. Dalai Lama og Desmond Tutu. En buddhist og en kristen. Forfatteren, Douglas Adams er jødisk. Sammen forteller de oss hvordan vi kan bringe mer glede inn i livet, takle motgang og være et godt medmenneske. Det høres ut som en klisjé, og på mange måter så beskriver boka ting som egentlig burde være en selvfølge. Men klarer vi å leve slik, selv om det virker som en selvfølgelighet? Svaret for meg er i hvertfall dette; langt ifra. Jeg lar problemer få for stor plass i min tilværelse. Jeg er klar over det, men det er vanskelig å gjøre noe med. Det er vanskelig å le ofte og hjertelig når jeg ser skogene i Australia brenner, dyr lider, mennesker utfører grusomme handlinger osv.