Bodø var åstedet da 80- tallsheltene i a-ha gjorde en ellers vanlig lørdagskveld til en kjempefest!
a-ha ble dannet i 1982, og består av Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy. De har mottatt intet mindre enn 9 Spellemannpriser og solgt millioner av album og singler verden over.
Selv om a-ha har turnért land og strand i mange tiår, hadde jeg liksom ikke helt sett for meg at jeg skulle få oppleve dem i Bodø. Men plutselig leste jeg at de skulle komme, og jeg var rask med å sikre meg billetter. Det ble en helaften i godt selskap, og om Morten, Paul og Magne var helter på 80- og 90- tallet, så hadde de ingen problemer med å levere varene en vinterdag i Moder Nordland i 2020!
Uvanlig snartenkt av meg å bestille bord på forhånd, det var mange ute denne kvelden, både før, under og etter konserten. Og Egon leverte det vi trengte; god mat og god service.
Oppvarming på den eneste riktige puben i anledning musikkfesten; Norlænningen.
Så var vi igang! Og når a-ha
begynner festen med "Take on me", legges lista veldig høyt og man bare skrur opp forventningene enormt til fortsettelsen. Og heldigvis innfridde gutta, og vel så det. Alle de sangene jeg ønsket meg kom som perler på en snor, men jeg må nok si at jeg ble aller mest revet med av "Foot of the mountain". Det var både fordi det er en sang jeg er veldig glad i, men også fordi både fremføringen og filmen på storskjermen var uvanlig flott.
Publikum var rett og slett så utrolig høflige at de/vi bør nevnes. 10 000 nordlendinger en lørdagskveld på en plass med alkoholservering..... det kan fort bli interessant. Men folk hadde jevnt over grei kø- kultur, og da man sto ute i salen og digget musikken så var det ingen knuffing eller bråk (som jeg fikk med meg i hvertfall). Folk ville rett og slett få med seg musikken, og responderte bra på både sangene og kommentarene fra bandet innimellom. Og vi jublet heldigvis godt nok til at vi fikk to ekstranummer.
Dette er ikke under "Foot of the mountain", men jeg syntes de dansende fargespiralene var så effektfulle.
Jeg er ikke opptatt av anmeldelser og terningkast, men siden vi abonnerer på Avisa Nordland så fikk jeg med meg at konserten fikk terningkast 5. Den synes jeg er helt grei, denne konserten ga meg akkurat det jeg forventet, hverken mer eller mindre. Gutta er så stødige på det de gjør, og vet hva som funker og ikke. Det er sånn sett ingen overraskelser, men det var heller ikke noe som dempet opplevelsen på noen måte for min egen del.
Jeg reflekterte litt over samholdet til gutta i bandet, det er jo ikke alle band forunt å ha et godt, kreativt samarbeid i tiår etter tiår. Men jeg lurer på om oppskriften kan ha noe med respekt og anerkjennelse å gjøre. Jeg syntes både Magne og Paul fikk mer oppmerksomhet enn jeg hadde sett for meg. Og det var bare positivt. Magne hadde et par seanser hvor han snakket så rolig og ærlig, som om vi var bare 10 stykker i rommet og ikke 10 000. Og jeg har sett Rolling Stones live, et annet band som har overlevd tiår etter tiår (etter tiår!), og der er det helt tydelig at flere enn vokalisten har fått mer plass de senere årene (Keith Richards har til og med solonummer under konsertene). Så Morten Harket er suveren, og jeg digger den stødige, dynamiske stemmen, og ikke minst den karismatiske personligheten hans. Men likevel; flott å få oppleve mer av Magne og Paul også. Og kanskje er deres økte synlighet en av grunnene til at bandet har holdt sammen i såpass mange år.
Dette er ikke et godt bilde, men jeg ville ha det med her likevel. Man kan såvidt se noe som minner om en skyskraper i en storby. Og det var så kult da dette beveget seg og man følte at man ble tatt med gjennom byen mens musikken pulserte i perfekt rytme. I det hele tatt så var showet på storskjermen og lyssettingen veldig bra. Jeg kunne ønsket meg et par ekstra skjermer på sidene, men det er fordi jeg er litt nerd og vil ha close- up av musikerne for å virkelig se dem i arbeid. Men ellers; knallbra kveld!
E x
Kommentarer
Legg inn en kommentar