Haggis for nybegynnere
Under desemberturen vår til Edinburgh var vi innom et sted min kjære bror hadde lest om på nettet; Edinburgh Whiski Bar & Restaurant. Det hadde fanget hans interesse på grunn av et spesielt rikt whisky- utvalg. Vi tok turen en av kveldene våre, og ble ikke skuffet. Vi ble nok begge to begeistret for to litt ulike ting, men det er jo ikke så nøye. Min bror nøt sin whisky, jeg nøt min haggis. Og hvilket deilig måltid!
Men la meg først fortelle om haggis, for mange bare sier "usj" og "fysj" bare jeg nevner at det er innmat av sau. Men det blir urettferdig å ikke gi denne retten en sjanse bare på grunn av tanken på hva den består av. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen; mange av oss spiser Grandiosa- pizza ukentlig uten å tenke på hva den inneholder. En stund sto det at kjøttet på pizzaen var "pizzakjøtt". Ja, det kan da være hva som helst? Mitt poeng er uansett, gi haggis en sjanse til tross for hva du måtte tenke om innholdet på forhånd.
Stålsett dere når jeg nå skal beskrive retten. For det er altså sauemage, eller mer korrekt; finhakket innmat av får, blandet med fett, løk, havregryn/havremel og krydder, kokt i dyrets magesekk. Jada! Men da er vi ferdig med det tekniske, for når vi da går videre til hva som videre skjer, så er det en mengde forskjellige variasjoner av denne retten. Det mest tradisjonelle er haggis med "neeps and tatties", altså kålrotstappe og potetmos. Men akkurat den varianten har jeg bare spist èn gang, og da laget jeg og en venninne den selv. Når jeg har spist haggis på restaurant har jeg alltid fått den servert på forskjellige måter, men som oftest med en kremete og god potetmos, og en fyldig whisky- saus. Jeg har også fått haggisen servert med bacon, og i ildfast form med et lokk av potetmos over. Mange varianter, alltid rik og krydrete smak. Konsistensen minner veldig om lungemos, og hvis du liker det kommer du garantert til å like haggis også.
Haggis er Skottlands nasjonalrett, men egentlig finnes det ingen historiske bevis for at den opprinnelig stammer derfra. Det kan tenkes at vikingene brakte retten med seg, og i såfall er den jo plutselig enda litt nærmere tilknyttet oss nordmenn. Men uansett opprinnelse, haggis er et slags symbol på en tid hvor man måtte bruke absolutt alt av dyret man slaktet. Det var ingenting som skulle kastes. Jeg har vokst opp på gårdsbruk og har lært om slakting før i tiden hvor det gjaldt å utnytte alt på dyret. Man hadde ikke råd til annet. Sånn sett er det trist at vi i dag bare plukker ut en 400g kvernet kjøttdeig på butikken og ofrer liten eller ingen tanke på hvor den kommer fra. Selv det å handle hos en slakter er ikke så vanlig for oss nordmenn.
Haggis er ikke bare næringsrikt og (for de fleste) smakfullt, den minner oss også om en tid hvor nøden gjorde at man ikke kastet noe som helst av det som var spiselig eller brukbart på et slaktet dyr. Og slik oppstod det nye matretter av ingredienser som vi i dag omtrent ikke ville tenkt på at kunne spises en gang.
Den engelske utgaven av mat- atlaset "Larousse Gastronomique" sier det ganske passende:
"Although its description is not immediately appealing, haggis has an excellent nutty texture and delicious savoury flavour".
Du har stadig materiale å komme med fra turen! Jeg hadde fortrengt at du hadde haggis, eller jeg var så opptatt med egen mat at jeg ikke fikk det med meg :D
SvarSlettDet artige var at jeg egentlig skulle ha en eller annen salat fra menyen, men som de ikke hadde likevel. Så jeg mener jeg ba om noe som var i nærheten, og fikk haggis. Jaja, godt var det uansett! :-D
Slett