Mellom natur og by på The Wood

Et nytt og spennende hotell har åpnet i Bodø: The Wood. Og Bodø har det siste året blitt mitt andre hjem (beklager Edinburgh, delt 2.plass), så det var ekstra spennende å være til stede til selveste åpningen. 


The Wood ligger på samme tomta som den gamle Turisthytta på Rønvikfjellet, og vil forhåpentligvis ta over rollen som et knutepunkt og en møteplass for ivrige turgåere. Og jeg har blitt vist en liten del av turområdene, og kan konkludere med at hotellet virkelig ligger midt i smørøyet. Jeg kan gå rett ut fra leiligheten til typen og opp til Linken, så over til The Wood, kanskje opp på Keiservarden og ned igjen for en kald øl eller god cappuccino i hotellets café. Eller jeg kan gå ned Fjellveien og vandre mot kjøpesentrene Egna eller City Nord. Mange muligheter, og jeg har bare såvidt begynt utforskningen. 

Alt splitter nytt. Jeg følte det som i Titanic da Rose sier at "the china had never been used, the sheets had never been slept in". Det føltes virkelig som at vi var de aller første her. Selv såpedispenseren på badet måtte "pumpes opp" siden den ikke hadde blitt brukt før. 

Stilen i The Wood var enkel, minimalistisk, mest naturmaterialer. Jeg tror ikke det finnes rom uten utsikt her, og den kommer også til sin rett med de enkle omgivelsene. 

Det fokuseres på bærekraft, og jeg leste at siden hotellet er bygget i tre skal dette ha gitt et CO2- avtrykk som var 45% lavere enn om det hadde blitt brukt stål og betong. Det er også solcellepaneler på taket. Dette med bærekraft kan man diskutere mer inngående da det ikke er alt som er like fornuftig i realiteten som på papiret. Men for dette blogginnlegget bare nevner jeg det, uten å gå i detaljer. Sett på utsiden byr The Wood på flere klimavennlige tiltak enn andre hotell jeg har bodd på. I frokostbufféen var det for eksempel ikke 1000 forskjellige typer mat, men et enkelt og smakfullt utvalg, og mindre tallerkener så man unngår at det lastes på i mengder for så å kaste mesteparten. 

Vi hadde et rom hvor solgardinen ikke fungerte og var nede hele tiden, i tillegg til tåke. Så det var ikke det beste utgangspunktet for spektakulær utsikt, men når dette er i orden kan jeg se for meg et opphold her med utsyn til midnattsola fra orkesterplass. 



Gratis bærenett, veldig kjekt. Det er ikke så lett å se, men på lappen står det blant annet "You're our very first guest to cozy up in this bed". Artig! 

Badekåper og tøfler er alltid en hyggelig gest. 
Skydekket klarnet opp med litt bobler i glasset. 


Wood- øl fra bryggeriet Bådin. 


Nydelig mat i restauranten, selv om ventetiden trakk noe ned på helhetsinntrykket. Men det var jo åpningsdagen, så vi hadde tross alt full forståelse for at ikke alt gikk på skinner. 


Ikke så lett å se på bildet, men en dessert med midnattsola på. 

Og en dessert med noe vaffel- brunost - herligheter. Absolutt en innertier for denne søtmonsen. 

Utsikt fra hvert et rom, her i trappeoppgangen. 

Selv opplysningsskilt og nøkkelkort var i tre. 

Jeg leste at da tidligere ordfører i Bodø, Ida Pinnebrød, åpnet hotellet så holdt hun ikke en saks og klippet en snor, men en liten sag og sagde over en liten stokk. 

Velværeavdelingen. 





En svømmetur her midt i midnattsolens glans er nok ganske vakkert. Vi tok en kjapp svømmetur før frokost, men bassenget var ikke veldig varmt og været var i tillegg litt kjølig. Likevel var det ganske stilig å oppleve, og jeg er sikker på mange hotellgjester fra fjern og nær vil kose seg med noen svømmetak her i fremtiden. 

Fra frokostsalen. 

Her kunne man gå ut på en en slags veranda og ta flere utsiktsbilder. 

Tenk at sånn så Turisthytta ut før, litt av en forandring. 

Og nå er det The Wood. 

Noe av kritikken mot byggingen av hotellet har vært at det stikker seg for mye fram i naturen og ødelegger for de vakre omgivelsene. På bildet har jeg prøvd å vise hvor fremtredende det er, med linken til venstre og The Wood til høyre. Og bildet er tatt på god avstand. Hotellet synes jo, men det gjør paraboler, strømmaster og lyspåler også. Jeg støtter ikke store inngrep i naturen, men noen ganger er det uunngåelig. The Wood kunne sikkert vært unngått, men jeg synes det ville ha vært veldig synd. Her tror jeg både folk som ferdes i området regelmessig, og folk som tenker seg hit i fremtiden vil finne mye glede, og en god cappuccino. 




E x

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Svekaker fra Beiarn

Ekstra grove bonderundstykker

Piknik i Hyde Park