Mitt første møte med Ofotbanen

Det er noe helt eget å sitte i timesvis i freden og roen på et langdistansetog. Det er noe ganske annet enn et travelt pendlertog mellom jobb og hjem. Hvis man kan se på langdistansetog som noe annet enn kun transport, blir reisen en del av selve ferien. Man kan se storslått natur fare forbi utenfor vinduet, kjenne seg søvnig av den jevne vuggingen, krumme fingrene rundt en varm kopp kaffe i bistrovogna, lese en god bok, strikke eller løse kryssord. Jeg er glad i tog, men passer på å gjøre det til en avslappende opplevelse, ellers blir man bare trøtt og lei.

Så da jeg bestemte meg for å besøke noen venner i Nord- Sverige, grep jeg muligheten til å oppleve Ofotbanen. Selv har jeg aldri vært nord for Hamarøy, og bare det er jo som en synd å regne når man faktisk bor såpass langt nord. Så turen bød på nye impulser på flere måter for denne frøkena.

Ofotbanen strekker seg 42 kilometer fra Narvik til riksgrensen mot Sverige, og derfra er det forbindelse med det svenske jernbanenettet. Om ønskelig, så kan du for eksempel ta toget fra Narvik, og hele veien ned til Stockholm. Ofotbanen trafikkeres aller mest av malmtogene som går fra gruvene ved Kiruna. Det kjøres 10-12 malmtog i hver retning hvert døgn. Men denne jernbanestrekningen er også viktig for transport av varer mellom Sør- og Nord- Norge (nord for Bodø er det jo ingen jernbane som binder de nordnorske byene sammen).

Min reise skulle først gå fra Bodø til Narvik med buss, så Ofotbanen til Umeå, overnatting, og så buss videre til Åsele.

Siden bussen til Narvik gikk så tidlig, måtte jeg reise fra Beiarn dagen før. Så min første del av reisen begynte på Beiarbussen kl 08 på onsdag. Og kl 07:20 på torsdag gikk bussen fra Bodø til Narvik.

Jeg hadde med frokost og kaffe i termokopp, så da jeg kom over den verste trettheten, var det riktig flott å få se landskapet rundt seg våkne til liv og få noen gløtt av morgensola.

Pendlertog brukes hyppig mellom Rognan, Fauske og Bodø.

Noen små minusgrader gjorde sitt, og det var flotte vinterbilder å se fra bussvinduet.

Ferge fra Bognes.

M/S Melshorn

Hurtigbåt på tur ut.

Toget til Svenske Jernbaner (SJ) var litt gammelt og slitt, men det er på de gamle togene de beste setene er. Så for min del var jeg bare glad til, komfort blir ekstra viktig når man skal sitte i 10- 11 timer.

Kan man bedre ha det? Upåklagelig utsikt, god bok og en kaffekopp. Deilig!

 Jeg tok mange bilder under turen, men det er få som egner seg her på bloggen. Det er alltid litt ymse kvalitet når man tar bilder ut tog- eller bussvindu. Men noen fine ble det, selv om den aller fineste opplevelsen uten tvil er å se det på ordentlig.

Jeg ble rett og slett sittende så lenge i cafè- vogna at jeg fikk gratis påfyll av kaffe og en liten kake. Men fra setet mitt hadde jeg bare begrenset utsikt siden jeg satt akkurat mellom to vinduer. Så det ble en del tid i cafèen, og hyggelig var det. Men til neste reise vil jeg sjekke dette på forhånd. Det er tross alt fint med skikkelig vindusutsikt når man først er på farten.

Slitt cafè, men kjempegod service.

Etter 10 1/2 time var vi vel framme i Umeå. Jeg hadde bestilt rom på hotellet nærmest stasjonen; Aveny. Det var rent, komfortabelt og hadde frokost inkludert. Akkurat det jeg trengte de timene jeg skulle oppholde meg der før siste etappe til Åsele.

Deilig hotellfrokost som gjør en klar for enda litt mer bussing.

E x