Når tragedien kommer tett innpå

I min ukentlige samtale med min venninne i Sør- Afrika pleier vi å spørre hverandre hvordan uken har vært. Og for noen uker siden var det helt surrealistisk å fortelle henne at det som uten tvil opptok meg mest den uka var et flykrasj i Beiarn. I Gråtådalen. Helt uvirkelig, og vanskelig å ta innover seg.

Det har vært en lenge planlagt NATO- øvelse i Bodø, så i den perioden var det ekstra aktivitet i luftrommet, og skriverier i nyhetene om hva som foregikk. En torsdag jeg satt i stua og puslet, hørte jeg et drønn over hustaket. Det er ikke uvanlig at et og annet helikopter flyr lavere enn normalt, men dette drønnet var så høyt at glassene i skapet klirret. Jeg måtte ut på terrassen å kikke, og så baken på noe som så ut som et propellfly. Mer tenkte jeg ikke over det.

Lørdagsmorgenen oppdaget jeg at jeg hadde fått en melding fra min kjære bror like før midnatt om at en Osprey hadde styrtet i Gråtådalen. Siden han nok var forberedt på min uvitenhet forklarte han meg at en Osprey kunne være både fly og helikopter. Litt i ørska kl 05 på morgenen måtte jeg inn på en nettavis for å finne ut av hva i all verden dette var. Og der fikk jeg en klump i magen mens jeg leste om det savnede flyet, styrten, dårlig vær, alle ombord omkommet. Da jeg kom på jobb var dette naturlig nok noe som opptok oss alle sammen.

Etter hvert som dagene gikk ble de døde hentet ut og fraktet hjem. Arbeid ble gjort på ulykkesstedet for å etter hvert finne ut hva som forårsaket ulykken, og det gjenstår nå oppryddingsarbeid som vil gjenopptas når snøen blir borte og det området som allerede er krevende å komme til, blir litt mer tilgjengelig.

Lille Beiarn på CNN. 4 familier har mistet sine. Det er rart hvordan vi ser fæle bilder på tv av krig og urettferdighet, men i det det triste kom så nært som i ens egen bygd så traff det så ekstra sårt i hjertet.

Ta vare på hverandre, ingen kjenner morgendagen <3

E x