Det må absolutt skrives om, og det er ingen vei utenom; min dronning Céline Dion gjorde storslagent comeback under åpningsseremonien i OL i Paris. Og for et comeback! Hun fremførte helt til slutt i seremonien, sto inni Eiffeltårnet, og sang "Hymne`a l'amour" av Edit Piaf. Det kunne ikke passet bedre, et kjærlighetshymne fremført av selveste Céline. Jeg hadde øyeblikkelig gåsehud fra jeg hørte de aller første tonene.  Først ble OL- ilden tent (det i seg selv var for øvrig gjort på en utrolig vakker og spektakulær måte med en luftballong), så hørte man stemmen til Céline, så flyttet kameraet seg til Eiffeltårnet og der sto selve dronningen, inni Frankrikes aller mest kjente landemerke, med hele verdens øyne rettet mot seg. Og som hun leverte!  Det var kun henne og en pianist, og det er jo ganske "nakent" i forhold til at du ikke kommer unna med en eneste unote. Jeg tenker hun må ha vært utrolig spent og nervøs. Céline har vært såpass syk av SPS (Stiff Person Syn

Cruiseindustrien er omdiskutert, og med rette. Jeg føler jeg lever et slags moderne dobbeltliv med å stemme på Miljøpartiet og så reise på cruise. Og jeg kan ikke engang forsvare det, bare innrømme at jeg vet denne typen reising er en klimaversting, og likevel fortsetter jeg. Det oppstod et uttrykk for noen år siden; flyskam. Jeg kan legge til cruiseskam også.  Jeg kjører ikke bil, har ikke barn og er matredder. Så noe godt gjør jeg innimellom forurensningen.  MEN når det er sagt, vi hadde storfint besøk i Bodø her om dagen; Costa Favolosa. Og selv om fjoråret var for heftig på reisefronten og jeg bestemte meg for at det skulle bli roligere i år, så ble jeg skikkelig oppglødd da jeg kom ned bakken til Rønvikleira i Bodø; synet av den store, gule skorsteinen med den karakteristiske "C"en til Costa Cruises som tårnet over Bodø Skyline.  Togstasjonen til venstre i bildet blir så bitteliten i forhold til det enorme skipet.    Noen ansatte gikk også av og tok selfies med enten ski

Bryan Adams altså! Det er sjelden at det kommer artister av så stort kaliber til Bodøbyen, så min overraskelse var stor da jeg leste at en av 80- og 90- tallets store helter skulle ta turen til Nordlandshallen i Bodø. Men kanskje har han hatt sin helt store topp i karrieren for lengst, og ungdommen i dag hører på helt andre ting enn "Standin' on your mama's porch, you told me that you'd wait forever" . Men når det er sagt, det var publikum i absolutt alle aldre på konserten, så helt avleggs er nå tross alt ikke Mr Adams. Og etter nærmere to timer med god gammel rock n' roll i Nordlands hovedstad, hvor rockefoten ble tent, og stemmen hes etter sang og jubel; ja, så er jeg helt sikker på at han ikke er avleggs! Vi begynte festaftenen med å teste ut Bodøs nyeste restaurant: Nabolaget. Her er også skilegenden Thomas Alsgaard medeier, og hovedfokuset er kortreiste råvarer og lokale smaker. Menyen var liten, men velsmakende. Ingen andre tok dessert, så jeg tok det t

Siden Bodø er Europeisk Kulturhovedstad i år så er det mye som skjer rundt omkring, av både stort og smått. Fra en billedutstilling på et lite galleri, til konsert med Bryan Adams i Nordlandshallen. Spekteret er stort, og det er noe for enhver smak.  Noe som er for spesielt interesserte finner sted i Nordlandsmuseet; en utstilling med bærekraftig håndtverk. Eller, det var det vi opprinnelig dro dit for, men museet har også andre utstillinger som pågår, med fokus på samisk håndtverk og historie. Og siden vi først var der, fikk vi like gjerne med oss alle utstillingene.  Den første omhandlet samenes historie, og deres bakgrunn som et reisende folk, og en ofte ikke akspetert og inkludert kultur. Da Dagbladet kostet 3 kr, 15. januar 1981. En god venn av meg vever samiske belter, og jeg har lært at mønsteret i beltet sier noe om hvilken slekt og hvilket disktrikt du kommer fra. Og det finnes derfor utrolig mange forskjellige typer.  Kunst skal jo provosere og skape debatt, så også dette kun

Nat "King" Cole synger "Roll out those lazy hazy crazy days of summer" , og det er nettopp sånn junimåneden har føltes her i nord. Med fine turer, lyse netter, godt selskap og omgivelser som har eksplodert i frodighet og blomsterprakt. Jeg tenker ofte på hvordan i all verden vi klarer oss gjennom månedene med mørketid, men det er rart med det; når høsten en gang kommer så er det også greit, og man finner en annen ro, tenner stearinlys, ser mot jul (i hvertfall jeg), og minnes en forhåpentligvis nydelig sommer.  Hver årstid har sin sjarm, og jeg ville ikke vært noen av dem foruten.  På tur opp den velkjente stien til "heimfjellet" vårt, Seglfjellet.  Bror tilbakelegger de siste, seige meterne.  Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; jeg trenger ikke vite hvor mange kalorier jeg har forbrent, men hvor mange Bülow lakriskuler jeg har opptjent.  Bror ordnet seg litt av et "krypinn" for natten da vi tok en Bodøtur; hjørnerom på The Wood hotel. He