Queen Céline med kjærlighetshymnet

Det må absolutt skrives om, og det er ingen vei utenom; min dronning Céline Dion gjorde storslagent comeback under åpningsseremonien i OL i Paris. Og for et comeback! Hun fremførte helt til slutt i seremonien, sto inni Eiffeltårnet, og sang "Hymne`a l'amour" av Edit Piaf. Det kunne ikke passet bedre, et kjærlighetshymne fremført av selveste Céline. Jeg hadde øyeblikkelig gåsehud fra jeg hørte de aller første tonene. 


Først ble OL- ilden tent (det i seg selv var for øvrig gjort på en utrolig vakker og spektakulær måte med en luftballong), så hørte man stemmen til Céline, så flyttet kameraet seg til Eiffeltårnet og der sto selve dronningen, inni Frankrikes aller mest kjente landemerke, med hele verdens øyne rettet mot seg. Og som hun leverte! 

Det var kun henne og en pianist, og det er jo ganske "nakent" i forhold til at du ikke kommer unna med en eneste unote. Jeg tenker hun må ha vært utrolig spent og nervøs. Céline har vært såpass syk av SPS (Stiff Person Syndrome) at hun har hatt behov for fysioterapi og sangtrening. Man vet ikke om hun noen gang blir helt frisk. Og selv om fremføringen under OL var helt fantastisk, så har stemmen endret seg. Fortsatt den vakreste av dem alle etter min mening, men endret. Og det trenger slettes ikke være negativt, jeg håper jo det kan bety at stemmen er blitt så sterk at hun kan produsere musikk igjen. Kanskje til og med ha konserter. Det er i hvertfall lov å håpe, det viktigste er uansett at hun tar godt vare på helsa. 

Det er ikke første gang Céline synger dette hymnet, hun fremførte det også under American Music Awards i 2015. Det var like etter terrorangrepet i Paris 13. november hvor 130 mennesker ble drept etter at terrorister angrep på 6 forskjellige steder i Paris med automatgevær, håndgranater og eksplosiver.

Da Céline sang dette hymnet den gang ble det vist bilder av bl.a. Eiffeltårnet i bakgrunnen. Så det må ha vært spesielt å stå inni selve tårnet 9 år senere og se utover byen hun er så glad i. Tross alt under lystigere omstendigheter, men de sterke minnene blir likevel aldri glemt.


Som om ikke denne sangen allerede har mye emosjonelt ved seg, så har dens opprinnelse også en sterk histore. Edit Piaf skrev sangen til hennes store kjærlighet, bokseren Marcel Cerdan. Sangen ble fremført i New York for første gang i september 1949. Bare en måned senere døde Marcel i en flyulykke på vei fra Paris til New York for å treffe Edit.

"Hymne`a l'amour" på vinyl. 


Céline mistet sin ektemann gjennom 21 år i 2016, René Angélil. 


«Den blå himmelen over oss kan falle

Og jorden kan godt kollapse

Jeg bryr meg ikke om du elsker meg

Jeg bryr meg ikke

Så lenge kjærligheten oversvømmer mine morgener."



E x

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Svekaker fra Beiarn

Ekstra grove bonderundstykker

Piknik i Hyde Park