Heartbeat of home
Siden jeg så Riverdance for første gang i Grand Prix i 1994 så har irsk dans stått mitt hjerte nær. Den irske musikken får blodet til å bruse, og det er så godt som umulig å ikke konstant trampe takten når fiddelidi-en setter i gang! Da jeg bodde i Edinburgh var jeg så heldig å få med meg dansetimer i irsk dans. Så i 3 år fikk jeg virkelig smake på begrepene reel, soft shoe, jig og Ceilidh. Det var virkelig en fantastisk lærdom å ta med seg. Men siden jeg ikke har danset fra jeg var bitteliten, og irsk dans er hardt arbeid med stor belastning for to små føtter, så begrenset dansemulighetene seg selv. Jeg har enda både de myke og de harde skoene, og noen trinn dukker opp nå og da. Men ellers er det så godt som slutt på akkurat denne typen dans for min del. Men gud så morsomt mens det sto på! Jeg husker en gang jeg svettet så mye at en av ringene mine skled av fingeren og datt på gulvet. Relativt god trim altså. Heldigvis lever den irske musikken videre, og den gleder jeg me