Vann til besvær
Jeg har aldri vært spesielt opptatt av været, kanskje utypisk for en nordlending, men jeg tenker at det ikke er så nøye så lenge jeg har klær som holder meg varm og tørr. Denne vinteren har jeg tenkt mer over det enn vanlig, og det er ikke på grunn av pandemien og mye hjemmetid. Men det har rett og slett vært en del utfordringer i bygda mi på grunn av en vinter med lite nedbør og lave temperaturer. Det er noe med Beiarn og vann. I fjor var det store ødeleggelser på grunn av enorme mengder is som ble ført nedover elva etter å ha ligget lenge som en stor propp som til slutt ga etter:
På høsten gikk elva over sine bredder på flere steder og skapte oversvømmelse og stengte veier.
Heldigvis fant Tv2 et intervjuobjekt som holdt motet oppe:
"Vi får no håp at det kåmmer nåkka laks opp på asfalten, om ikke annja. Så kommer det nåkka godt ut av det."
Og nå i vinter har det altså omtrent ikke vært verken snø eller regn, i tillegg til lengre kuldeperioder. Det resulterte i begrenset vannforsyning og frosne vannrør for flere husholdninger.
Intervjuobjektet her var noe mindre positiv:
"De her kanj gå rætt te faen".
14. februar
26. februar
Vi var også uten vann en uke, og jeg ble minnet på hvor avhengig jeg har gjort meg av noe som jeg vanligvis bare tar som en selvfølge. Men midt oppi det hele så kan jeg ikke få rost Beiarn Kommune og teknisk etat nok. For selv om jeg syntes det var utfordrende å leve uten vann i kranene, så var jeg aldri i tvil om at kommunen gjorde alt de kunne for sine innbyggere. Det ble hentet inn folk fra Sivilforsvaret, og de jobbet dag og natt for å hindre at vanntilførselen til bygda skulle forsvinne helt. Der røret hadde frosset hos oss ble det satt opp aggregat og varmetepper, og på mine vandringer langs hovedveien så traff jeg ofte kommunebiler som var på vei for å se til aggregatene og fylle på drivstoff.
I skrivende stund er det bare kokevarsel på grunn av bakteriefunn, så sånn sett føler jeg absolutt at det går fremover.
Nå har det vært mye nedbør i flere dager, såpass mye at det har blitt både ras og isgang i elva. Men det ser heldigvis ut til å gå bra foreløpig.
En aldri så liten gladnyhet til slutt; selvbygget postkassehus fikk selvlaget husnummer, min far Byggmester Svendsen leverer!
E x
Kommentarer
Legg inn en kommentar