Ellwangen og luft

Så skulle endelig Præriefrøkena få luft under vingene igjen! Det har gått 18 måneder siden jeg hadde en lengere tur sist, og 20 måneder siden sist jeg brukte passet. Det var en drøm å gå mot "Utland" på Gardermoen og se "Frankfurt" på boardingkortet.

Jeg var invitert i bryllup, og hadde lenge lurt på om det i det hele tatt ville være forsvarlig å reise. Det er mange grunner til at denne turen ikke skulle være mulig, og den viktigste er så klart Coviden. Og med tanke på alderen så skulle jeg egentlig ikke vært fullvaksinert på reisetidspunktet. I tillegg så varslet Helsedirektoratet bare to dager før avreise at Tyskland skulle bli rødt med tanke på smittesituasjonen. Men alt ordnet seg, mirakuløst nok. Verden åpner jo litt og litt mer opp, jeg jobber på sykehjem og kom lenger frem i vaksinekøen, og Frankfurt vil jeg ikke si var verken mer eller mindre utrygg enn Bodø by. Det handler i hovedsak om enkeltpersoners innsats, og dette kalles ikke "felles dugnad" for ingenting. Vi er jo avhengig av at alle gjør sitt lille, og følger de rådene og restriksjonene som kommer. Det følte jeg var tilfelle de stedene jeg beveget meg både i Tyskland og senere også Østerrike. Det var regler for hvilke masker som var godkjente å bruke, og du slapp ikke inn på restauranter uten vaksinepasset.


Så, luft i lungene, nytt språk rundt ørene, nye mennesker og ny energi. Det er fortsatt en verden der ute!


Første stopp ble Aalen, Ellwangen og min gode venninne, Caroline. 

"Gjensynsglede" både i kryssord og i følelser

På vandring opp til slottet i Ellwangen




Utsikt fra Schloss Ellwangen


I bakgrunnen skimtes den vakre kirken Scönenberg.



Schönenberg kirke


I dag regnes Schönenberg som en av perlene innen barokkarkitektur, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor.

E x

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Svekaker fra Beiarn

Ekstra grove bonderundstykker

Piknik i Hyde Park