Tyskland er en ypperlig base for togturer rundt omkring i Europa. Det er så oversiktlig og greit å finne fram, til og med spor- nummeret sto på billettene jeg bestilte 2- 3 uker på forhånd. Så jeg bare gikk av ett tog, vandret til sporet som sto på billetten, og heldigvis stemte det hver gang og jeg kom dit jeg skulle. I 2019 tog jeg toget til Wien (Vandring i Wien), og denne gangen til Rauris. Å reise med tog betyr at man får sett så mye mer av landskapet, man slipper sikkerhetskontroller, og man kommer ofte fra bysentrum til bysentrum uten noen ekstra transportetappe.
Siste stopp under min store, etterlengtete utenlandstur i august ble Rauris, Østerrike.
Rauris er en kommune i nærheten av Salzburg, med såvidt over 3000 innbyggere. Men i høysesongene kryr det av turister som skal stå på ski, gå i fjellene, og nyte de fantastiske naturopplevelsene Rauris har å by på. Og siden Rauris ligger på 950 moh, er grunnlaget allerede godt for noen spektakulære fjell- opplevelser i tradisjonell, østerriksk natur. Jeg for min del skulle i bryllup!
Det blir aldri gode bilder ut et togvindu, som dere tydelig ser her. Men jeg må si at togturen mellom Aalen og Rauris var såpass nydelig, spesielt i Salzburg- området, at jeg klarte ikke dy meg. Jeg trodde jeg var vant til mektige norske fjell, men dette ble på en helt annen måte. Og å oppleve naturen fare forbi togvinduet, mens man selv bare sitter helt i ro og nyter, det er en herlig opplevelse.
Litt over kl 19 ankom jeg Rauris, stasjonen var mindre enn Bodø stasjon, og ikke alle snakket like godet engelsk. Men jeg fant et par bussjåfører, viste adressen til hotellet, og kom meg dit jeg skulle.
Hotellrommet bar preg av mye treverk, og det var ikke et moderne Hilton- hotell. Heldigvis, for dette var en av de koseligste hotellopplevelsene jeg har hatt. Ikke bare var personalet utrolig hyggelig, men oppholdet rommet også småting som en sjokolade med en hilsen på frokostbordet, egen liten kaffekanne til frokosten, avskjedsgave (kubbelys) osv. Og man følte seg virkelig velkommen på Hotel Birkenhof.
OG jeg hadde veranda! Ikke at den ble veldig mye brukt, men utsikten var det ingenting å si på. Da jeg våknet på morgenen trakk jeg gardinene fra vinduet og lå i senga og nøt å se dagen gry i de østerrikske alpene.
Sjokolade på senga.
Som sagt; mye treverk her.
Kabelbane til 1700 moh.
Dette kan jeg virkelig like med de østerrikske fjellområdene; det er aldri for øde til at du ikke finner en pub.
Kaffestund og planegging av dagens utflukt.
Litt over kl 09 på morgenen hadde de allerede lagt i ovnen på puben. "Austrian summer" sa bartenderen, og jeg svarte at jeg var fra Norge så dette var helt normalt.
2000 moh ingen hindring for å møte på en traktor med kuer på tilhengeren.
Da jeg kom ned fra fjellet bar vannflasken preg av rask høydeendring (på grunn av kabelvogn, ikke min egen hastighet, sånn for ordens skyld).
Ny tradisjon for meg; kvelden før den store dagen ved bayersk bryllupsfeiring så skal det knuses porselen. Dette skal bety lykke for brudeparet. Som sagt, så gjort.
Vinterveden i hus.
Bryllupsseremonien foregikk i en hage.
<3 Martin og Robert <3
Bryllupsfesten ble holdt i en hytte i fjellheimen.
Mellommåltid.
Utsikt fra innsiden av hytta.
Underholdning utover kvelden og natta.
Tog gjennom Triol på vei hjemover igjen.
Og vips; tilbake på Prærien. Mange opplevelser og varme minner rikere.
Forhåpentligvis blir det ikke 2 år til neste reise, men uansett; å få denne turen akkurat nå var som oksygen i lungene og luft under vingene. Jeg er så utrolig, velsignet heldig!
E x
Kommentarer
Legg inn en kommentar