Antiinnflammarorisk inspirasjon

Jeg hørte på en Podcast for noen uker siden, og gjesten var den svenske journalisten og biologen Maria Borelius. Og det var egentlig mye som interesserte meg med hele samtalen i denne podcasten, men spesielt hennes engasjement når det gjaldt mat og helse. Jeg er selv opptatt av hva maten vi spiser gjør med kroppen vår, og selv om jeg ikke følger noen diett, så tror jeg at jo mer kunnskap man har om maten vår, jo sunnere valg tar man helt ubevisst. Jeg vil si jeg har et mellom 70- 30- og 80- 20- kosthold. Altså 70- 80% sunt, og 20- 30% usunt. Da inkluderer jeg mat som kanskje andre ikke mener er direkte usunt, f.eks. hvitt mel, ferdigmat, iskaffe eller rødt kjøtt. Det er en balanse jeg føler passer for meg, det kunne helt sikkert vært bedre, men jeg kjenner meg som oftest frisk og glad og da tenker jeg at jeg tross alt gjør noe riktig.

Maria Borelius ga ut en bok i 2018 som heter "Helserevolusjonen- veien til en antiinflammatorisk livsstil". Og jeg må innrømme at jeg tenkte at selve tittelen la lista veldig høyt, men ble likevel veldig nysgjerrig. Jeg gikk på biblioteket for å låne boka, og midt i reolen, like ved inngangen, nærmest lyste boka mot meg med sitt blikkfang av et omslag i turkis og gull. Var dette et tegn? Jeg lånte i hvertfall boka med meg hjem og satte i gang med lesingen.

 

Det første som slo meg var at denne dama er smart. Det er noe befriende med å lese bøker hvor du skjønner at forfatteren ikke bare vet hva hun snakker om, men også finner andre vitenskapskvinner og menn og forskning som enten bekrefter eller avkrefter det hun beskriver. Borelius følte at noe med hennes kropp ikke fungerte, og rettet søkelyset mot maten hun spiste og typen trening hun bedrev. Det ene førte til det andre, og plutselig hadde hun oppdaget at kanskje selve maten ikke bare kunne gi henne bedre helse, men også at feil type mat rett og slett kunne gjøre henne syk.

Siden jeg har interessert meg for og lest en del om mat og helse, vil jeg ikke si at boka var en revolusjon for meg personlig, men likevel kjempeinspirerende lesning. Jeg tenker at felles for alt jeg har tilegnet meg av kunnskap om maten vår er et enkelt ord; kortreist. Det føles som at uansett hva jeg lærer om forskjellig typer mat og dietter, så vil det på den ene siden være bra for noe, men på den andre siden være mindre bra for noe annet, dyrt eller mindre klimavennlig. Så det er en jungel av informasjon fra ulike kilder, men det jeg alltid kommer tilbake til er at hvis jeg har muligheten til å kjøpe maten så lokalt som mulig, så vil det alltid være det beste. Ikke bare støtter jeg lokale bønder, men maten er mindre bearbeidet, har reist kortere, og kan dyrkes naturlig i den delen av verden hvor jeg bor. Jeg husker da Gunhild Stordalen og organisasjonen Eat lanserte en slags "universaldiett" med forslag til hva hver enkelt av oss kunne spise for et mest mulig bærekraftig og helsefremmende kosthold. Det ble en storm av kritikk, og selve budskapet ble borte i alle som skulle synse og mene noe. Men poenget er at det ikke finnes ett spesielt kosthold som fungerer for alle 7 milliarder mennesker vi har på kloden vår. Noe kan være felles, men det aller meste har med hvor i verden man bor. Jeg har for eksempel venner i Sør- Afrika, og de har enkel tilgang på helt andre typer grønnsaker og bær enn her oppe i nord hvor jeg bor. Jeg spiser mye mer rotgrønnsaker og fisk enn mine venner, og de spiser mer kjøtt og frukt.

Det som kjennetegner kostholdet i de blå sonene i verden er også kortreist mat, og selvdyrket mat. Her til lands hører vi at pasta er usunt. Men i en av de blå sonene er nettopp pasta og olivenolje to av de viktigste elementene i deres kost. Men de dyrker ingrediensene, lager maten fra bunnen og trenger derfor ingen konserveringsmidler eller kunstige tilsetningsstoffer. Jeg har også lest at de spiser til de er omtrent 80% mett, og det er kanskje ikke så dumt uansett hvor i verden man bor (dette er i såfall en stor utfordring for den meget matglade meg!).

Så uansett, diett eller ikke, jeg liker å bli inspirert og jeg er glad i matlaging. Så Maria Borelius inspirerte meg til å prøve noen blå sone- oppskrifter. Ikke for at jeg verken er eller skal bli noen helsegudinne, men rett og slett for at jeg synes det er gøy.

Her er første rett ut; stekt grovris med bønner og krydder.

125 g grov ris (skal egentlig være brun ris, men det får jeg ikke kjøpt på bygda)

1 løk

4- 5 fedd hvitløk

1 paprika

1 boks bønnemiks

Krydder etter smak, jeg bruker cayennepepper, rosmarin, havsalt og oregano.

Olje til steking.

Kok opp risen som anvist på pakningen. Når risen er ferdig heller du den over i en panne sammen med litt av vannet. Hvis risen koker tørr i pannen er det bare å etterfylle med vann. Tilsett hakket løk og hvitløk, og det du ønsker av krydder. Bland godt, og la dette få putre i 15 min.

Tilsett hakket paprika. Og så en personlig touch; parmesan. Dette er ikke noe spesielt for blåsonene siden de ikke har et høyt inntak av meieriprodukter. Ikke er det vegansk heller. Men som tidligere sagt; jeg er ikke opptatt av streng diett, men god smak. Så jeg er raus med parmesanen siden jeg er kjempeglad i ost.

Tilsett til slutt bønnene, bland godt, og la det putre i pannen i 10- 12 minutter til. Nå skal alt vannet være absorbert og risen myk og god. Jeg smaker til med ekstra krydder til slutt.

Dette kan serveres som en enkeltstående rett, gjerne med salat og/eller brød til. Men det kan også være en siderett til annen middagsmat for de som helst vil ha kjøtt eller fisk som hovedmåltid.

E x