Et døgn i skyene i the Shard

Ofte har man et planlagt budsjett når man reiser ut i verden, og noen ganger reiser man med noen som har annerledes prioriteringer enn en selv. Men nettopp slike forskjeller kan gjøre at man opplever ting man vanligvis ikke ville fått med seg dersom man var alene om planleggingen. Det har jeg god erfaring med etter utallige reiser med min bror. Der har vi begge opplevd litt av hvert på grunn av den andres interesser. Han har sett musikal, gått på seg gnagsår som bobleplast under beina (Minner fra asfaltjungelen) , sett hele "Love Actually" på kino (beklager, lovte jeg ikke skulle si det, men jeg kan bekrefte at det hele var 100% mitt ønske!), i tillegg til en rekke andre ting. Og jeg har vært på Whisky- smaking, opplevd Bletchley Park (Takknemlighet i Bletchley Park), bodd på renessanse- hotell (Himmelhøyt på St Pancras) osv. osv. Så ulikheter kan absolutt gi en rekke fordeler.

I 2020 fikk jeg en fantastisk bursdagsgave fra min bror: billetter til Royal Albert Hall, hvor Royal Philharmonic Concert Orchestra skulle fremføre filmmusikken til den første Ringenes Herre- filmen, mens selve filmen ble vist. Jeg har skrevet mer om denne begivenheten her Fra The Shard til The Shire.

Da vi skulle til London i mai var overnattingen allerede i boks, og jeg ante ikke hvor vi skulle.

Men først skulle vi reise fra Gardermoen, og fikk oppleve den splitter nye avgangshallen for første gang.

London here we come!

Da vi hadde landet på Gatwick flyplass tok vi toget inn til London Bridge. Så sa jeg til min bror at han måtte han ta styringen siden jeg ikke visste hvor vi skulle. Og han svarte at jeg bare skulle gå mot The Shard for det var der vi skulle bo. The Shard! Londons høyeste bygning, en arkitektonisk perle, og kanskje "boplassen" med Londons aller aller fineste utsikt. Dette skulle jammen bli spennende.

I heisen var det lettvint fra inngangspartiet; kun èn knapp for å komme opp og til resepsjonen.

So ready!

Resepsjonen alene var imponerende nok, og dempet ikke akkurat forventningene til selve rommet.

Når man bor på et såpass eksklusivt og dyrt hotell kan det være lett å tro at det meste allerede er inkludert i prisen man har betalt på forhånd. Min erfaring er at det snarere er tvert imot. Ved innsjekk er det for såvidt greit, men etter hvert kommer hotellavgifter, tips, frokost etc. Det er overhodet ikke noe problem så lenge man er forberedt og har det med i reisebudsjettet. Hvis man ikke er forberedt kan det komme litt brått på. Et tips er å lese det med liten skrift på hotellets hjemmesider (evt. hos reisebyrået) så slipper du overraskelser, og kan bare nyte luksusen. And speaking of.... her er vårt hjem i The Shard (i hvertfall for knapt et døgn):

(Trykk på play- knappen på bildet over.) Da vi kom inn på rommet var rullegardinene nede, og da min bror satte nøkkelkortet i holderen på veggen skjedde magiske ting...

Kontor med utsikt.

Til og med tv inni speilet på badet.

Kaffe, te, kjeks og (litt uvanlig) nudler.

Fancy spyle- do med et "kontrollpanel" hvor jeg bare prøvde halvparten av knappene. Her kunne både stråle, temperatur, styrke og retning justeres. Ingen tilfeldigheter her altså.

En siste beundring av utsikten før vi dro avgårde til Royal Albert Hall og konsert.

Om man hadde rom med utsikt på 39. etasje, så hadde uten tvil baren utsikt 20 etasjer lenger opp.

Uforglemmelig øyeblikk.

Mens vi var på konsert så hadde en renholder vært inne på rommet og gjort det klart til natten; rullegardinene var tatt halvveis ned, temperaturen var senket, vannflaskene sto på nattbordene, og mobilladeren min lå pent knytt sammen. Snakk om service ned til den minste detalj! Det spesielle er at på det knappe døgnet vi bodde i The Shard, så så vi ikke en eneste renholder i gangene. Det var litt spesielt, men kanskje det er vanlig på dyrere hotell.

Da vi sjekket inn fikk vi vite at det var "free entry" til hotellets spa- avdeling. Og som tidligere nevnt er det ikke mye som er inkludert selv på et så eksklusivt hotell. Så jeg tenkte at her måtte jeg bare hive meg rundt! Man måtte booke et tidspunkt på forhånd, og siden jeg ikke rakk noe spa før Ringenes Herre- konserten, måtte det jo bli på morgenen. Jeg booket min tid til kl 06. Og da jeg sa dette til resepsjonisten hørte jeg min bror "At six?!", og resepsjonisten sa "Indeed that is quite early Madam". Men jeg sto på mitt, og kl 05:30 gikk alarmen på telefonen min av, og om jeg angret noen sekunder på avgjørelsen noen timer før, så var det vanskelig å la følelsen vedvare når dette var det jeg våknet til:

En kopp te og noen dype pust, så tok jeg heisen opp til spa- avdelingen på 56. etasje. Og jeg ble ikke skuffet!

Svømmetur mens man ser London Eye, Themsen, Canary Wharf, Big Ben.... JA TAKK!

Badstue mens morgenen gryr i London? Ja takk!

En liten morgenkaffe oppe i skyene etter svømmeturen.

Da jeg kom ut fra omkledningsrommet så jeg en eneste person til som var oppe, og det var en mann på tredemølla i treningsstudioet. Vel nede på rommet sov min bror enda (klokka var jo bare 07), men han våknet nok til å spørre om det var verdt turen og jeg boblet over av glede.

Likevel, selv om jeg var både badet og dusjet i spaet, så kunne jeg ikke la være å benytte badekaret på det flotte rommet før vi dro. Så jeg tappet like godt i det også og nøt enda en velvære- seanse i The Shard.

Men så, etter all denne badingen, var det på tide med frokost.

Jeg tror jeg drakk 3 kaffekopper her, og kunne omtrent ikke se meg mett på utsikten.

The Shard kaster sin skygge over London.

Det er ikke en stor parkeringsplass utenfor hotellet, så det er ikke hvem som helst som parkerer bilene sine her.

Man kan ikke bo skyhøyt på alle sine reiser, men dersom økonomien tillater det så er et besøk nå og da absolutt verdt å unne seg.

E x