Sjokolade, Harry Potter og vikinger i York

Mitt aller første møte med York ble fullstendig annerledes enn det jeg hadde sett for meg. På forhånd hadde venner av meg lovprist denne byen, beskrevet den som utrolig vakker og full av sjel, og at jeg kom til å falle pladask. Det er litt morsomt å tenke på nå hvor annerledes førsteinntrykket ble. For da jeg faktisk kom hit hadde jeg sovet ca 3 timer natten før (fullstendig verdt det siden jeg plasket rundt i bassenget i the Shard: I skyene i the Shard), så byvandring i London, og deretter tog til York. Ved innsjekk til hotellet gikk vi fra 39. etasje i The Shart til -1 på Principal York. Det var lørdagskveld og innen et par timer hadde vi observert 5 utdrikningslag og det var naturlig nok kø for å få bord på restaurantene. Den forventede sjarmen slo meg ikke momentant blant høylytte festløver, musikk og et par limousiner. Men jeg la meg kl. 08 på kvelden, og en god natts søvn endrer alt. 

God morgen York, ditt store sjarmtroll!

Jeg kommer heretter til å lovprise York selv, og jeg begynner det hele med noe magisk, siden jeg er en stor Harry Potter- fan; the Shambles.

Det sies at forfatteren av bøkene om Harry Potter, J.K. Rowling, hentet inspirasjon til det magiske stedet Diagon Alley (Diagonallmenningen) i York og the Shambles. Det kan jeg godt skjønne, for man føler en blanding av å reise tilbake i tid eller å vandre rundt på et filmsett. Virkelig så sjarmerende at jeg tror vi vandret opp og ned de trange gatene 4- 5 ganger i løpet av turen vår (og også på grunn av at vi lette etter fudge). Nå skal det sies at J. K. Rowling i senere tid har sagt at hun aldri hadde sett the Shambles og at inspirasjonen til Diagon Alley ikke kom derfra. Uansett, magi eller ikke, disse gatene er noe for seg selv.

Katedralen York Minster ble bygget i 1220, og er en av Europas største katedraler fra middelalderen. 

En vandring på bymuren.

I York produseres det sjokolade, og i såpass stor skala at man kan besøke et sjokolade- museum og få en guidet opplevelse og lære om sjokoladens historie. Museet er lite, men av god kvalitet. Guiden var flink, både produktene vi fikk smake på og de vi kjøpte var kjempegode, og ingen emballasje var av plast (så vidt jeg kunne se i hvertfall). Forskjellen mellom kvalitetssjokolade og "industri"- sjokolade er utvilsomt merkbar, men det er så klart også en forskjell i pris og tilgjengelighet.

Veldig praktisk at det var åpent litt tidlig på søndager siden vi (eller jeg) hadde lagt meg så tidlig og dermed var våken uvanlig tidlig til at man var på ferie. Begynne en søndagsmorgen med litt sjokolade? Ja, takk!

Det er ikke til å komme bort fra at med den enorme suksessen rundt både bøkene og filmene om Harry Potter, så er det penger å tjene. Det er en cafè i Edinburgh som reklamerer for at der satt forfatter Rowling ofte og skrev, Warner Brothers selger alle mulige Potter- effekter, og the Shambles i York har flere Potter- inspirerte butikker. "The shop that must not be named" og denne; "The potions cauldron". 

Her kunne du delta på egne kurs i å lage eliksirer. Vi deltok ikke, men selve butikken var en opplevelse i seg selv, og det var mange morsomme detaljer å kikke nærmere på.

Varierende skilt for varierende anledninger.

Jeg sa til min bror at jeg hadde en drøm mens vi var i York, og det var å nyte te og scones på en av de krokete, skjeve og sjarmerende cafèene i området. Og jammen fant vi det ikke, og jammen fikk vi ikke vindusbord. Lykke!

Man kan ikke besøke York uten å legge merke til den historiske atmosfæren som preger bybildet, og historien involverer også vikingene. I området rundt York grunnla de sitt vikingkongedømme Jorvik, som sto helt til år 954. Deretter ble York lagt under det engelske herredømmet. Og selv om Harald Hårdråde prøvde å gjenerobre York i 1066, lyktes han ikke i dette.

Det er både vikingmuseum og guidede turer man kan få med seg i York, og da vi var der var det også en vikingfestival som pågikk. I moderne tid er vikingene kanskje sett på som litt barske og flotte, men de var jo krigere og ofte brutale erobrere. Det er noe jeg kunne tenke meg å lære mer om, og jeg tenker at neste gang jeg besøker York så ønsker jeg å fordype meg mer i denne historien. Alltid flott å ha en god grunn til å reise tilbake til spennende destinasjoner.

Kan man bedre ha det?

Trangt, skjevt og slitt. Digger det!

Før avreise rakk vi en kjapp tur til togmuseet i York. Det var gratis inngang, men man ble oppfordret til å gi en valgfri donasjon. Forståelig siden jeg regner med at det å drifte et museum er langt fra gratis. Og mange godbiter var det å se på her også. Min bror er lokfører så dette var direkte i hans gate.

Verdens første moderne lokomotiv.

Det er noen tonn "museumsgjenstander" i denne hallen altså, litt av en samling!

Museet har en imponerende samling av både jernbanemateriell, vogner, lokomotiv og bildemateriale.

Høydepunktet var å se the Mallard. Dette er et damplokomotiv som ble bygget i 1930- årene. Det spesielle designet på dette lokomotivet gjorde at det kunne gå fortere en 160 km/t. I 1938 tok Mallard fartsrekorden for damplokomotiv med 202 km/t. Denne rekorden står den dag i dag. Det kan tenkes at det har vært andre damplokomotiv som har vært over denne hastigheten, men det er ikke noe som er dokumentert. Så Mallard kan nyte førsteplassen, og være et verdig midtpunkt på jernbanemuseet i York.

Og om York er et sjarmtroll, så må jeg kunne si nøyaktig det samme om Edinburgh, og dit gikk ferden videre etter et herlig besøk blant krokete butikkfasader og deilig sjokolade.

E x