Da verden kom til Beiarn

Det ble skrevet på hjemmesiden til Beiarpuls; "Vi forstår nok ikke hvor stort dette faktisk er". Og det var en sånn følelse da Arctic Race of Norway gjorde sitt inntog i den lille bygda vår. Det var som om vi sperret opp øynene da startskuddet gikk mandag 5. august, og vips så var det over.

Men for alle som var med i planleggingen så kom ikke dette som noen overraskelse. Og all ære til kommunen, frivillige, dugnadsinnsatsen og publikumsengasjementet. Til og med Thor Hushovd nevnte Salten som området som hadde imponert ham mest. Og kommentatorene på tv sa at det var dette som gjorde at Arctic Race skilte seg ut fra større sykkelløp som Tour De France; det utrolige engasjementet og kreativiteten blant folk på selv de minste plassene langs sykkelløypa.

Selve Arctic Race er et etapperitt som er en del av Europatouren (en årlig serie med konkurranser i landeveissykling), og går over 4 etapper. I år gikk etappene som følger:

    1.Etappe: Bodø- Rognan

    2.Etappe: Beiarn- Fauske 

    3.Etappe: Tverlandet- Sulitjelma 

    4.Etappe: Glomfjord- Bodø

Personlig skulle jeg på kjærestebesøk i Bodø denne dagen, og selv når verden kommer til Beiarn, så vinner kjærligheten. Men det ble egentlig en interessant vinkel å observere det hele fra likevel, og litt uventet. For da jeg kom til busstoppet på morgenen, så var det som om det kjentes i lufta at noe stort var i gjære. Den ellers så ordinære parkeringsplassen ved skolen var omgjort til startområde med en svær scene, bannere, barrierer, benker, og det var biler og folk i fult arbeid. Og klokka var knapt blitt 08 på morgenen.

Da jeg kom inn på bussen kommenterte til og med bussjåføren og en passasjer at jeg reiste fra Beiarn mens resten av verden reiste til. 

Så satt jeg på bussen videre oppover bygda, og man skulle nesten tro det var 17.mai for jeg har aldri sett så mange flagg utenom nasjonaldagen. Det var utenfor hus, på bruene, ved butikken, tunnellen på Beiarfjellet, i det hele tatt.

Mange bønder hadde satt frem landbruksmaskiner på åkrene.

Rundballer med Beiarn på. Det var til og med noen som hadde slått gresset på en åker så det sto "Beiarn", kun synlig fra lufta.

Volvoer og flagg utenfor Høgtinden Kennel.

Bilder tatt fra tv (Tv2), det var helt merkelig å se bygda på tv, og til og med jeg som ikke bryr meg om været tenkte "så bra været var strålende på en dag som denne!" 

Tett i tett og i en voldsom fart, et under at det ikke skjer ulykker oftere. 

Også Stavkirka fikk sin plass i programmet. Og virkelig vel fortjent. Mannen som har bygget kirka, Magnus Stensland, er en skikkelig tusenkunstner, men er i tillegg en utrolig hyggelig og jordnær mann. Flere ganger jeg har hatt med besøkende i stavkirka så har vi fått omvisning i hagen hans dersom han har vært hjemme. Han har til og med hatt selveste Dronning Sonja på besøk. Og hun fikk en kopp av Magnus som han sa hun kunne ta med hjem til mannen sin. 

På Storjord, mellom boligfeltene. 

På Strand. Syklistene kom i to puljer, så det var i hvertfall litt avstand mellom de to lagene. 

Over bruene var det også satt opp norske flagg. 

Beiarfjellet Summit. Dette er den lengste og høyeste sammenhengende klatrestrekningen i historien til Arctic Race. Jeg kan ikke en gang se for meg å tråkke meg oppover her, men disse folka er spreke så det holder, ingen tvil om det. 

Denne bobilen sto i svingen da bussen passerte på morgenen, og innen syklistene og Dag Otto passerte hadde eierne stått opp, pyntet både bilen og seg selv og var i festhumør. En av dem hadde vært tilskuer på mange Arctic Race, og hadde de forskjellige årstallene på jakka. Dag Otto kjente ham igjen og slo av en prat i et av innslagene under løpet. 

Ved bommen sto Bygdekvinnelaget og serverte blodpannekaker. Men det var visst Dag Otto heller tvilsom til (og det som er så godt!). Her sto også en god venninne av meg med finkjolen på, flagg og kubjelle.

Ved tunnellen sto Hornmusikken og tok imot syklistene, og til og med på toppen av Reinhornheia tunnell sto det folk og heiet.

På tur ned fra fjellet hadde syklistene en voldsom fart nedover mot Vesterli. Jeg satt og tenkte at jeg håper de vet at Vesterli- svingen er skarp! Men så klart hadde de stålkontroll, og ingen velt eller skader grunnet hverken fart eller sving.

Typen var på Nygård og kom tett på Dag Otto. For øvrig et herlig menneske som sprer engasjement, ikke bare under Arctic Race, men gjennom hele året ved å spre idrettsglede og inspirere til en aktiv livsstil uansett hvilke forutsetninger man har 

Vinneren av Arctic Race 2024 ble danske Magnus Cort. Men det er jo imponerende av absolutt alle syklistene å gjennomføre denne typen løp. Sykle i timevis i 4 dager på rad, bratt opp, bratt ned, og tett i tett. Hvilken prestasjon, og hvilken fysikk på disse syklistene!

Vinneren av etappen Beiarn- Fauske ble vår egen Alexander Kristoff, som for øvrig er like gammel som meg. Men der stopper likheten. Jeg nøyer meg med å pese meg opp de to små Soløy- bakkene tenker jeg. 

E x