Nasjonaldag, lam og karamell

Alle sa "i år blir det en annerledes feiring" om 17. mai. Det stemte så klart, men "annerledes" trenger jo ikke å bety "ukoselig". Så på Prærien ble det ikke spart på kruttet, og det var høy bunadsfaktor, flagg, festmåltid og "Ja, vi elsker" sammen med resten av landet.

Jeg har funnet ut at under utfordrende omstendigheter så er det ekstra viktig å planlegge godt. Rett og slett planlegge kosen. Hvis man ikke har en plan, er det lett at ting sklir ut og man tenker at det ikke er så nøye siden 17. mai- feiringen i år blir annerledes uansett. Men jeg visste i god tid hva jeg skulle ha på menyen, hvem som kom av gjester, og hvilke klokkeslett jeg hadde å forholde meg til. Det høres stressende ut, men tvert imot så gjør en god plan at man slipper både stresset og tidsklemma. 
Så i det jeg hadde kost meg med frokost og morgenkaffe, begynte jeg med middagen. Jeg skulle ha langtidsstekt lam, og fordelen med det var at det kunne klargjøres på formiddagen, og så stå og godgjøre seg i timesvis utover dagen. En ypperlig rett for de som ønsker noe lettvint, men samtidig vanvittig smakfullt.

Vanligvis bruker jeg en "römertopf" (leirgryte) til denne retten, men siden vi fikk middagsgjester så måtte jeg ha noe større. Så jeg brukte rett og slett en stor jerngryte. Den fylte jeg lagvis med hvitløk, potet i skiver, løk, tomat, rosmarin og pepper. Hvis du velger å bruke salt lammekjøtt, så bør du unngå å krydre med salt, det blir fort alt for mye.
På toppen la jeg det krydrede lammekjøttet, tilsatte  2 dl hvitvin og satte på lokket. Så satte jeg gryta inn i kald ovn, og skrudde på 110 grader (vanlig over- og undervarme). Og denne gryta kan stå så lenge du har tid, men minimum 4 timer. Jeg lot den godgjøre seg i 7 timer.

Liten lunsjlykke på terrassen; grove vafler, kaffe i termokopp, deilig utsikt.
Husets overhode gikk på fjellet på nasjonaldagen. Der hørte han korpset nede i bygda spille, og fikk heist flagget på hytta.

Da han kom ned ble det is og pils på terrassen. Det er sjelden jeg kjenner noe savn over ikke å ha barn, men særlig ikke på 17. mai! ;-)

"Snyskavvel" og bunad, bærre lækkert!

Lammekjøttet er etter såpass mange timer så mørt at kjøttet detter av beiner når du kommer borti med gaffelen. Og sausen rundt er kun kraften fra bein og kjøtt, i tillegg til hvitvinen. Og dette må bare smakes, for retten er helt himmelsk. Potetene er passe faste, og deilig marinerte i den gode kraften. En relativt enkel rett, men jeg lover at den så absolutt er en 17. mai verdig.

Desserten ble hjemmelaget karamellpudding. Og jeg har to forskjellige oppskrifter på denne desserten; på 17. mai lagde jeg denne med kondensert melk fra Tørsleffs: Karamellpudding med kondensert melk. Men vanligvis har jeg pleid å lage denne med Vikingmelk: Karamellpudding med Vikingmelk. Jeg får ikke tak i Vikingmelk i Beiarn lenger, derfor har jeg i det siste bare laget den med Tørsleffs- melk. Men uansett merke så har jeg aldri vært plaget av at desserten har blitt dårlig mottatt. Litt pisket krem ved siden av, så har du festmåltidet i boks.

Hipp hipp hurra for Norge, for demokratiet, for friheten, og for menneskene rundt meg som gjør dette til verdens beste land å bo i!

E x

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Svekaker fra Beiarn

Ekstra grove bonderundstykker

Piknik i Hyde Park