Heartbeat of home

Siden jeg så Riverdance for første gang i Grand Prix i 1994 så har irsk dans stått mitt hjerte nær. Den irske musikken får blodet til å bruse, og det er så godt som umulig å ikke konstant trampe takten når fiddelidi-en setter i gang!

Da jeg bodde i Edinburgh var jeg så heldig å få med meg dansetimer i irsk dans. Så i 3 år fikk jeg virkelig smake på begrepene reel, soft shoe, jig og Ceilidh. Det var virkelig en fantastisk lærdom å ta med seg.

Men siden jeg ikke har danset fra jeg var bitteliten, og irsk dans er hardt arbeid med stor belastning for to små føtter, så begrenset dansemulighetene seg selv. Jeg har enda både de myke og de harde skoene, og noen trinn dukker opp nå og da. Men ellers er det så godt som slutt på akkurat denne typen dans for min del. Men gud så morsomt mens det sto på! Jeg husker en gang jeg svettet så mye at en av ringene mine skled av fingeren og datt på gulvet. Relativt god trim altså.

Heldigvis lever den irske musikken videre, og den gleder jeg meg fortsatt stort over.

Og så oppdaget jeg plutselig at det i Piccadilly Theatre i London skulle gå et show som het "Heartbeat of home". Jeg søkte det opp umiddelbart, og fant fort ut at det var et show med irsk dans, fra samme produsent som det originale Riverdance- showet; Moya Doherty. Jeg har til og med en VHS med Riverdance hvor det står hennes navn som produsent. Så jeg tenkte at dette måtte jo bli en suksess.

Og vi ble ikke skuffet.
"Heartbeat of home" var som å ta Riverdance fra 1994 og inn i fremtiden. Jeg husker første gang jeg så "Lord of the Dance", og jeg syntes den tradisjonelle, vakre og enkle stilen forsvant litt i alt showet og glitteret rundt. Men i "Heartbeat of home" syntes jeg balansen var perfekt. Det var tradisjonell dans, med en kul og moderne vri. Det var ikke bare irsk dans, men også latin, hip- hop og flamenco.

Som i det originale Riverdance- showet, så var musikerne helt i toppklasse. De hadde stålkontroll fra første tone, og ga forestillingen dybde og ekstra energi. Uten gode musikere er det vanskelig å skinne og utnytte sitt fulle potensial som artist, uansett hvor dyktig du er. Man vet jo aldri hvordan ting er backstage, men for oss som publikum så framstod alle på scenen i "Heartbeat of home" som et tett og velsmurt ensemble.

Piccadilly Circus


E x

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Svekaker fra Beiarn

Ekstra grove bonderundstykker

Piknik i Hyde Park