Alcatraz
San Francisco, november 2015.
Alt vel i San Francisco, har blitt forkjølet, men hva gjør vel det når man er i en slik flott by! Jeg må si at i forhold til New York så føles dette nesten som en venneby eller noe. Tempoet er mye roligere, folk er hyggeligere, man har sjanse til å finne seg plass på cafèer, atskillig mindre lyd av sirener, i det hele tatt. Kassadamen på butikken ga meg ikke bare et smil i går, hun sa "How are you today?". Flotte greier!
Jeg har vært vanvittig heldig med været. San Francisco kalles også " Fog city" fordi det ofte er mye tåke her. En forfatter sa en gang at den kaldeste vinteren han hadde hatt, var en sommer i San Francisco. Jeg kan i hvertfall ikke være enig, for det har vært rundt 20+ så lenge jeg har vært her, bare en litt sur vind.
Klar beskjed; "God says ur an asshole".
Masonic Center. Her hadde Josh Groban konsert to ganger under mitt opphold, men jeg valgte å spare de pengene selv om jeg er fan av ham.
Chinatown. Det er mange japanere og kinesere her, og det setter sitt preg på bybildet.
Så måtte jeg så klart ut til Alcatraz. Denne turen booket jeg på forhånd for den er så populær. Og 8:15 gikk jeg ombord fergen over til øya.
Dette gleder et miljøvernhjerte; bruk av solceller OG vindkraft på ferga.
Øya Alcatraz er 85 000 km2, og det fulle navnet betyr " Pelikanenes øy" fordi pelikaner pleide å hekke der før. Men Alcatraz er mest kjent for fengselet som ble åpnet i 1934. Siden fengselet var omringet av iskaldt vann og hadde dårlige strømforhold, var det et ideelt fengsel for fanger som det var knyttet stor rømningsfare til. Alcatraz fikk også navnet "the Rock", og i løpet av de 29 årene det var i drift, var det totalt 36 rømningsforsøk. 15 av disse fangene ble drept under forsøket, resten regner man med at druknet.
Alcatraz Island 1857. Da var det i bruk som " Fort Alcatraz" og krigsfanger ble bragt hit. Innrisningen på bildet hadde faktisk ikke blitt oppdaget før bare noen uker siden. Så guiden sa vi var heldige som fikk se et slikt funn fra det opprinnelige fortet.
Cellene var mildt sagt kummerlige, men de fangene som oppførte seg bra, fikk lov til å holde på med ting som maling og musikk.
Dusjehallen.
Inni fengselet gikk vi rundt med audioguider. Og de hadde med lydklipp fra både fanger og fengselsansatte, så man følte virkelig at man var midt oppi en sterk, og av og til nesten uvirkelig historie imens man vandret rundt.
Dette ble kalt Broadway. En litt annen atmosfære enn det man forbinder med ordet i våre dager.
Vaktrommet. Her hadde de det både romslig, lyst og hyggelig, og det sto i sterk kontrast til de insatte sine forhold. De ansatte hadde familiene sine på øya, og barna vokste opp der, konene holdt hagene ved like, i det hele tatt. Det var som en egen liten landsby på øya. Og på audioguiden var det en kvinnestemme som fortalte at hun hadde vokst opp på øya, og sa at det var helt normalt for henne. Og av og til kunne hun høre støy og spørre moren hva det var, "Oh it's just the prisoners" svarte hun, og så ble ikke det spekulert mer på. Og konene gjorde virkelig en innsats i hagene, og floraen som er der i dag, er akkurat den samme som de plantet den gangen.
Her ble besøk tatt imot.
"Peace and freedom. welcome. Home of the free Indian land". Fra 1969- 71 ble Alcatraz okkupert av aktivister fra " American Indian Movement" i protest mot myndighetenes politikk overfor indianere.
Denne typen celle ble kalt "the Hole". Hit kom de innsatte som ikke oppførte seg. Og i audioguiden var det en tidligere innsatt som snakket om sin opplevelse av "the Hole", og han sa at når celledøra gikk igjen, ble alt helt svart. Og han pleide å rive av en knapp i trøya si og hive på gulvet, og så lete etter den til han fant den. Og så hive den på gulvet igjen. Og han sa at han kunne lukke øynene og innbille seg at han så et lys, og han kunne bli så god til å innbille seg det at han kunne se hele filmer for seg selv med øynene lukket.
Det er umulig å forestille seg hvordan man kunne overleve i disse cellene, jeg tror ganske sikkert at jeg hadde kommet til å bli sinnssyk etter noen timer. Fangene som kom hit ble ofte slått, torturert, sultet, og tvunget til å sove på kaldt mursteinsgulv i bare undertøyet. Og betjentene som jobbet i denne avdelingen fikk ofte avføring, urin og mat kastet på seg, og ble spyttet på. De verste cellene hadde ingen dofasiliteter i det hele tatt, så fangene fikk en bøtte som ble tømt en gang i uka. De mest aggressive fangene kunne bli kledd nakne, og bli lenket fast stående til veggen hele natta imens de var på en "starvation diet", sultediett.
Slik så uniformene til fengselsbetjentene ut.
Bibliotek hadde det faktisk også vært der.
En liten svakhet i designet her; disse stripene skulle være til gevær, i tilfelle det kom inntrengere til det gamle fortet. Men hullene er i samme høyde som de på andre siden, så man risikerte jo heller å skyte på kollegaen sin. Det var også flere hull til kanoner i det gamle fortet på øya, men selv om det var mengder av både kanoner og kuler der en gang i tiden, så ble de sjelden brukt. De var særdeles unøyaktige og lite treffsikre.
Matsalen. Her ble alt av kniver nøye talt. Under matserveringen var det stor fare for opptøyer og slossing siden de var så mange samlet samtidig. Det var installert beholdere med tåregass i taket, men de ble visstnok aldri brukt.
" Bryt reglene og du sendes i fengsel, bryt fengselsreglene og du sendes til Alcatraz".
Det var en sterk og givende tur til Alcatraz. Jeg er takknemmelig for at jeg bare kunne vise fram en billett, gå ombord i ferga, og så være tilbake på fastlandet på null komma niks. Ingen dramatikk.
En del av informasjonen jeg har skrevet i dette blogginnlegget, har jeg også funnet på nettet. Audioguiden var kjempebra, men den var nok litt "familievennlig". Og det er jo ikke noe overraskende når man er i USA at den del informasjon blir "sensurert" for sensitive barneører. Sâ de mest sjokkerende historiene, var betraktelig mindre detaljert i audioguiden på Alcatraz. Det var nesten så jeg lurte på hvorfor akkurat det fengselet var så kjent, bortsett fra de sagnomsuste forsøkene på flukt som man har sett i filmer og lest om. Men nå i ettertid skjønner jeg veldig godt hvorfor dette fengselet har satt sitt spor i historiebøkene, jeg måtte bare lese meg opp på den dramatiske historien først.
Ha en fortsatt flott uke :-)
E x
Alt vel i San Francisco, har blitt forkjølet, men hva gjør vel det når man er i en slik flott by! Jeg må si at i forhold til New York så føles dette nesten som en venneby eller noe. Tempoet er mye roligere, folk er hyggeligere, man har sjanse til å finne seg plass på cafèer, atskillig mindre lyd av sirener, i det hele tatt. Kassadamen på butikken ga meg ikke bare et smil i går, hun sa "How are you today?". Flotte greier!
Jeg har vært vanvittig heldig med været. San Francisco kalles også " Fog city" fordi det ofte er mye tåke her. En forfatter sa en gang at den kaldeste vinteren han hadde hatt, var en sommer i San Francisco. Jeg kan i hvertfall ikke være enig, for det har vært rundt 20+ så lenge jeg har vært her, bare en litt sur vind.
Klar beskjed; "God says ur an asshole".
Masonic Center. Her hadde Josh Groban konsert to ganger under mitt opphold, men jeg valgte å spare de pengene selv om jeg er fan av ham.
Chinatown. Det er mange japanere og kinesere her, og det setter sitt preg på bybildet.
Så måtte jeg så klart ut til Alcatraz. Denne turen booket jeg på forhånd for den er så populær. Og 8:15 gikk jeg ombord fergen over til øya.
Dette gleder et miljøvernhjerte; bruk av solceller OG vindkraft på ferga.
Øya Alcatraz er 85 000 km2, og det fulle navnet betyr " Pelikanenes øy" fordi pelikaner pleide å hekke der før. Men Alcatraz er mest kjent for fengselet som ble åpnet i 1934. Siden fengselet var omringet av iskaldt vann og hadde dårlige strømforhold, var det et ideelt fengsel for fanger som det var knyttet stor rømningsfare til. Alcatraz fikk også navnet "the Rock", og i løpet av de 29 årene det var i drift, var det totalt 36 rømningsforsøk. 15 av disse fangene ble drept under forsøket, resten regner man med at druknet.
Alcatraz Island 1857. Da var det i bruk som " Fort Alcatraz" og krigsfanger ble bragt hit. Innrisningen på bildet hadde faktisk ikke blitt oppdaget før bare noen uker siden. Så guiden sa vi var heldige som fikk se et slikt funn fra det opprinnelige fortet.
Cellene var mildt sagt kummerlige, men de fangene som oppførte seg bra, fikk lov til å holde på med ting som maling og musikk.
Dusjehallen.
Inni fengselet gikk vi rundt med audioguider. Og de hadde med lydklipp fra både fanger og fengselsansatte, så man følte virkelig at man var midt oppi en sterk, og av og til nesten uvirkelig historie imens man vandret rundt.
Dette ble kalt Broadway. En litt annen atmosfære enn det man forbinder med ordet i våre dager.
Vaktrommet. Her hadde de det både romslig, lyst og hyggelig, og det sto i sterk kontrast til de insatte sine forhold. De ansatte hadde familiene sine på øya, og barna vokste opp der, konene holdt hagene ved like, i det hele tatt. Det var som en egen liten landsby på øya. Og på audioguiden var det en kvinnestemme som fortalte at hun hadde vokst opp på øya, og sa at det var helt normalt for henne. Og av og til kunne hun høre støy og spørre moren hva det var, "Oh it's just the prisoners" svarte hun, og så ble ikke det spekulert mer på. Og konene gjorde virkelig en innsats i hagene, og floraen som er der i dag, er akkurat den samme som de plantet den gangen.
Her ble besøk tatt imot.
"Peace and freedom. welcome. Home of the free Indian land". Fra 1969- 71 ble Alcatraz okkupert av aktivister fra " American Indian Movement" i protest mot myndighetenes politikk overfor indianere.
Denne typen celle ble kalt "the Hole". Hit kom de innsatte som ikke oppførte seg. Og i audioguiden var det en tidligere innsatt som snakket om sin opplevelse av "the Hole", og han sa at når celledøra gikk igjen, ble alt helt svart. Og han pleide å rive av en knapp i trøya si og hive på gulvet, og så lete etter den til han fant den. Og så hive den på gulvet igjen. Og han sa at han kunne lukke øynene og innbille seg at han så et lys, og han kunne bli så god til å innbille seg det at han kunne se hele filmer for seg selv med øynene lukket.
Det er umulig å forestille seg hvordan man kunne overleve i disse cellene, jeg tror ganske sikkert at jeg hadde kommet til å bli sinnssyk etter noen timer. Fangene som kom hit ble ofte slått, torturert, sultet, og tvunget til å sove på kaldt mursteinsgulv i bare undertøyet. Og betjentene som jobbet i denne avdelingen fikk ofte avføring, urin og mat kastet på seg, og ble spyttet på. De verste cellene hadde ingen dofasiliteter i det hele tatt, så fangene fikk en bøtte som ble tømt en gang i uka. De mest aggressive fangene kunne bli kledd nakne, og bli lenket fast stående til veggen hele natta imens de var på en "starvation diet", sultediett.
Slik så uniformene til fengselsbetjentene ut.
Bibliotek hadde det faktisk også vært der.
En liten svakhet i designet her; disse stripene skulle være til gevær, i tilfelle det kom inntrengere til det gamle fortet. Men hullene er i samme høyde som de på andre siden, så man risikerte jo heller å skyte på kollegaen sin. Det var også flere hull til kanoner i det gamle fortet på øya, men selv om det var mengder av både kanoner og kuler der en gang i tiden, så ble de sjelden brukt. De var særdeles unøyaktige og lite treffsikre.
Matsalen. Her ble alt av kniver nøye talt. Under matserveringen var det stor fare for opptøyer og slossing siden de var så mange samlet samtidig. Det var installert beholdere med tåregass i taket, men de ble visstnok aldri brukt.
" Bryt reglene og du sendes i fengsel, bryt fengselsreglene og du sendes til Alcatraz".
Det var en sterk og givende tur til Alcatraz. Jeg er takknemmelig for at jeg bare kunne vise fram en billett, gå ombord i ferga, og så være tilbake på fastlandet på null komma niks. Ingen dramatikk.
En del av informasjonen jeg har skrevet i dette blogginnlegget, har jeg også funnet på nettet. Audioguiden var kjempebra, men den var nok litt "familievennlig". Og det er jo ikke noe overraskende når man er i USA at den del informasjon blir "sensurert" for sensitive barneører. Sâ de mest sjokkerende historiene, var betraktelig mindre detaljert i audioguiden på Alcatraz. Det var nesten så jeg lurte på hvorfor akkurat det fengselet var så kjent, bortsett fra de sagnomsuste forsøkene på flukt som man har sett i filmer og lest om. Men nå i ettertid skjønner jeg veldig godt hvorfor dette fengselet har satt sitt spor i historiebøkene, jeg måtte bare lese meg opp på den dramatiske historien først.
Ha en fortsatt flott uke :-)
E x
Kommentarer
Legg inn en kommentar