Glitrende sirkus i ørkenen
Las Vegas 2018
Første gang jeg var i Las Vegas, så tilbragte jeg omtrent 20 timer der. Jeg reiste dit kun for èn heltinne; selveste Celine Dion. Og det var det verdt altså! Jeg bodde på Caesars Palace (som den fanen av den første "the Hangover"- filmen som jeg er) den natten, for jeg tenkte at siden det var godt mulig at jeg aldri kom tilbake til Las Vegas, så var det best å slå på stortromma. Og selv etter en minneverdig og fantastisk konsert med Celine, så kjente jeg meg helt sikker da jeg satt på en busstasjon og ventet på bussen til Los Angeles: dette hete, travle, dyre sirkuset av en gamblerby skal jeg heldigvis aldri tilbake til.
Trodde jeg!
Så gikk det noen uker og måneder, men Las Vegas ble liksom ikke helt borte. Det var som en frukt jeg bare hadde tatt en bit av skallet på og bare bestemt meg for at jeg ikke likte. Så til min 30- årsdag i fjor så ble det ny tur med min venninne Caroline, og da var det gjort; Las Vegas skjønte at vi hadde lave forventninger, og tok virkelig innersvingen på oss med sitt glitrende sirkus og mangfold av mennesker. Vi var nok av de særdeles få som ikke reiste til Vegas for å gamble, men det er ikke så rart som det kanskje høres ut, det er virkelig så mye annet som underholder i hvertfall meg så veldig mye mer.
Og i år ble det altså ny tur, også i forbindelse med bursdagen min (31 blir man jo bare èn gang her i livet!). Denne gangen reiste jeg alene, og hadde litt bedre tid en forrige gang. Så jeg spanet hotellpriser i lang tid før jeg endelig gjorde et kupp på Bellagio Hotel. Det er et italienskinspirert hotell rett på The Strip (Vegas sin hoved- underholdningsgate, omtrent 6,8 km lang), og er best kjent for sine imponerende fontener. Når man reiser til Vegas alene, kan det være greit å tenke litt smart når man planlegger. Forresten, det gjelder ikke bare Vegas, men hvilket som helst reisemål. En ulykke kan skje hvor som helst, og det er ikke alltid det hjelper å ha planlagt godt på forhånd eller være forsiktig. Men siden Vegas i hovedsak tiltrekker seg gamblere i ulik grad, så kan man i hvertfall si noe om menneskene man treffer i gatene og på hotellene. Det er ikke lurt å ferdes alene på kveldstid, spesielt ikke som dame. Man er et lett mål, og folk søker ofte kontakt. Stort sett er det harmløst, og bare noen som ønsker å selge noe eller gi deg kuponger med rabatt på en eller annen restaurant eller et utested. Men det å ha kort vei fra the Strip og til hotellrommet var viktig for meg, og gjorde at jeg aldri følte at jeg måtte skynde meg hvis jeg glemte tiden og det plutselig begynte å bli sent. Og hvem har vel noe imot å tilbringe noen kveldstimer på hotellrommet med denne utsikten:
Det første som møter deg når du kommer til Las Vegas, er ikke overraskende; spilleautomater.
Men det er litt ekkelt når man skal på do, og dette skiltet henger rett framfor deg på døra:
Trafficking er dessverre en del av virkeligheten i vår verden, og selv om det bare er noe de fleste av oss hører om i nyhetene, så betyr det ikke at det ikke skjer rundt oss. Skremmende.
Vel inne i selve byen, så er det enorme hoteller og casinoer som preger bybildet. Her er det om å gjøre å ha den mest synlige fasaden, godt rykte, og overdådig interiør og fasiliteter som skal tiltrekke alle som vil legge igjen litt (eller veldig mye) penger i spillebyen.
Det berømte Las Vegas- skiltet.
Skiltets bakside med viktige beskjeder.
Flyplassen ligger mildt sagt sentralt i denne byen.
Varmt i Nevada for en blek nordkvinne, så kald drikke var en fast utgiftspost.
Frihetsgudinnen innhyllet i et Budweiser- klede.
Italia i Nevada.
Og Paris...
I år som i fjor så feiret jeg bursdagen min etter både Norges og vestkystens tidssone. Så da klokka var 15:00 i Vegas, var det midnatt i Norge, og feiringen var offisielt i gang og varte til midnatt (som da var kl 09:00 i Norge neste dag). Helt ypperlig! Det kan høres ut som at det da er hæla i taket og tenna i tapeten på denne frøkena, men tvert i mot; markering er kanskje et bedre ord å bruke. Jeg synes bursdag er utrolig gøy, og alt jeg gjør den dagen er liksom farget av "og så på bursdagen min!". Det er alt fra den ekstra lange morrakaffen med bursdagsmeldinger som tikker inn, til det saftige kakestykket man nyter med verdens beste samvittighet, og med god musikk på øret. Bursdagsfest trenger ikke være gaver og kaker, eller sjampis og uteliv. Det kan være det også altså, alt til sin tid. Men det er også givende å ha en dag hvor man rett og slett bare kjenner en ekstra takknemlighet og glede over livet, og gjør akkurat det en selv ønsker, uten noen som helst som bryr seg. Det har kanskje noe med at det har vært noen mørkere perioder i livet mitt hvor jeg ikke med letthet har kjent hverken takknemlighet eller glede. Man får perspektiv på alt annet livet kaster på ens vei, og plutselig er det ekstra viktig at man feirer hver eneste bursdag som om det var en runddag. Kanskje ikke med 50 gjester og innleid band, men med akkurat det man selv ønsker å bruke dagen til.
På min 31- årsdag ønsket jeg å bevege meg utenfor komfortsonen, og gjerne med litt fart og spenning, så en tur med ATV i ørkenen ble løsningen!
På forhånd måtte man signere en kontrakt på at man godtok at denne turen involverte en del risiko for kropp og helse.
Jeg skulle gjerne har kjørt ATV i hvertfall en gang før dette stuntet, så hadde jeg kanskje sett meg litt rundt på omgivelsene også. Jaja, spennende ble det, og en flott opplevelse jeg sent vil glemme.
Høy solfaktor og tykk krem kombinert med ørkensand.....
Guiden vår kjørte like godt motorsykkel.
Dagen før dagen min så fant jeg en Whole Foods (min favorittbutikk når det gjelder mat! Økologisk, kortreist, Fair Trade....ding ding ding). Her kjøpte jeg inn det som skulle være mitt hovedbursdagsmåltid; salte miniknekkerbrød laget av tang og sesamfrø, peanøttsmør som jeg kvernet selv i butikken, og Corona med lime. Kunne ikke ønsket mer!
Whole Foods. Sjekk flyet! :-)
Dagen min startet for øvrig med flott soloppgang....
...og frokost på Starbucks. Siden det var en spesiell dag, så valgte jeg "large" kaffe:
Den jobbet jeg en stund med altså, men god var den.
Brown Sugar. Klassisk Stones.
Jeg hadde Rolling Stones- t- skjorta på, og fikk en hyggelig påminnelse på en klassisk Stones- låt under frokosten; Brown Sugar. For øvrig så tror jeg det er så mange avkledde damer i Vegas, at man får mer oppmerksomhet ved å kle på seg. En uteligger sa til meg i det jeg passerte "Hey, I like your t- shirt sister".
Mer Bellagio- fontenter.
En morgen observerte jeg at de fikset noe på fontenene. De hadde en slags spesialbygget båt med plass til to personer.
Stadig spor etter yrende natteliv (evt. "dagliv", i Vegas betyr ikke klokka så mye).
Fruktdisk i New York:
Og Vegas:
Hvem bryr seg vel om frukt og grønt når du kan vandre rundt i gata med en kjølig drink i solsteken (bare det ikke er i glassflaske, for det er de strenge på og du kan få en saftig bot).
E x
Første gang jeg var i Las Vegas, så tilbragte jeg omtrent 20 timer der. Jeg reiste dit kun for èn heltinne; selveste Celine Dion. Og det var det verdt altså! Jeg bodde på Caesars Palace (som den fanen av den første "the Hangover"- filmen som jeg er) den natten, for jeg tenkte at siden det var godt mulig at jeg aldri kom tilbake til Las Vegas, så var det best å slå på stortromma. Og selv etter en minneverdig og fantastisk konsert med Celine, så kjente jeg meg helt sikker da jeg satt på en busstasjon og ventet på bussen til Los Angeles: dette hete, travle, dyre sirkuset av en gamblerby skal jeg heldigvis aldri tilbake til.
Trodde jeg!
Så gikk det noen uker og måneder, men Las Vegas ble liksom ikke helt borte. Det var som en frukt jeg bare hadde tatt en bit av skallet på og bare bestemt meg for at jeg ikke likte. Så til min 30- årsdag i fjor så ble det ny tur med min venninne Caroline, og da var det gjort; Las Vegas skjønte at vi hadde lave forventninger, og tok virkelig innersvingen på oss med sitt glitrende sirkus og mangfold av mennesker. Vi var nok av de særdeles få som ikke reiste til Vegas for å gamble, men det er ikke så rart som det kanskje høres ut, det er virkelig så mye annet som underholder i hvertfall meg så veldig mye mer.
Og i år ble det altså ny tur, også i forbindelse med bursdagen min (31 blir man jo bare èn gang her i livet!). Denne gangen reiste jeg alene, og hadde litt bedre tid en forrige gang. Så jeg spanet hotellpriser i lang tid før jeg endelig gjorde et kupp på Bellagio Hotel. Det er et italienskinspirert hotell rett på The Strip (Vegas sin hoved- underholdningsgate, omtrent 6,8 km lang), og er best kjent for sine imponerende fontener. Når man reiser til Vegas alene, kan det være greit å tenke litt smart når man planlegger. Forresten, det gjelder ikke bare Vegas, men hvilket som helst reisemål. En ulykke kan skje hvor som helst, og det er ikke alltid det hjelper å ha planlagt godt på forhånd eller være forsiktig. Men siden Vegas i hovedsak tiltrekker seg gamblere i ulik grad, så kan man i hvertfall si noe om menneskene man treffer i gatene og på hotellene. Det er ikke lurt å ferdes alene på kveldstid, spesielt ikke som dame. Man er et lett mål, og folk søker ofte kontakt. Stort sett er det harmløst, og bare noen som ønsker å selge noe eller gi deg kuponger med rabatt på en eller annen restaurant eller et utested. Men det å ha kort vei fra the Strip og til hotellrommet var viktig for meg, og gjorde at jeg aldri følte at jeg måtte skynde meg hvis jeg glemte tiden og det plutselig begynte å bli sent. Og hvem har vel noe imot å tilbringe noen kveldstimer på hotellrommet med denne utsikten:
Paris og Bellagios fontener, bedre blir det ikke! Det fleste hotellrommene i Vegas er flotte og romslige. Jeg vil absolutt si at man får mye for pengene. Men det er jo fordi det er tatt med i regnestykket at man skal gamle bort en god slump med penger i byens mange casinoer. Hvis man er så heldig at dette ikke er så interessant, så har man både et flott hotellrom og penger til diverse utflukter.
Det første som møter deg når du kommer til Las Vegas, er ikke overraskende; spilleautomater.
Men det er litt ekkelt når man skal på do, og dette skiltet henger rett framfor deg på døra:
Trafficking er dessverre en del av virkeligheten i vår verden, og selv om det bare er noe de fleste av oss hører om i nyhetene, så betyr det ikke at det ikke skjer rundt oss. Skremmende.
Vel inne i selve byen, så er det enorme hoteller og casinoer som preger bybildet. Her er det om å gjøre å ha den mest synlige fasaden, godt rykte, og overdådig interiør og fasiliteter som skal tiltrekke alle som vil legge igjen litt (eller veldig mye) penger i spillebyen.
Det berømte Las Vegas- skiltet.
Skiltets bakside med viktige beskjeder.
Flyplassen ligger mildt sagt sentralt i denne byen.
Varmt i Nevada for en blek nordkvinne, så kald drikke var en fast utgiftspost.
Frihetsgudinnen innhyllet i et Budweiser- klede.
Italia i Nevada.
Og Paris...
I år som i fjor så feiret jeg bursdagen min etter både Norges og vestkystens tidssone. Så da klokka var 15:00 i Vegas, var det midnatt i Norge, og feiringen var offisielt i gang og varte til midnatt (som da var kl 09:00 i Norge neste dag). Helt ypperlig! Det kan høres ut som at det da er hæla i taket og tenna i tapeten på denne frøkena, men tvert i mot; markering er kanskje et bedre ord å bruke. Jeg synes bursdag er utrolig gøy, og alt jeg gjør den dagen er liksom farget av "og så på bursdagen min!". Det er alt fra den ekstra lange morrakaffen med bursdagsmeldinger som tikker inn, til det saftige kakestykket man nyter med verdens beste samvittighet, og med god musikk på øret. Bursdagsfest trenger ikke være gaver og kaker, eller sjampis og uteliv. Det kan være det også altså, alt til sin tid. Men det er også givende å ha en dag hvor man rett og slett bare kjenner en ekstra takknemlighet og glede over livet, og gjør akkurat det en selv ønsker, uten noen som helst som bryr seg. Det har kanskje noe med at det har vært noen mørkere perioder i livet mitt hvor jeg ikke med letthet har kjent hverken takknemlighet eller glede. Man får perspektiv på alt annet livet kaster på ens vei, og plutselig er det ekstra viktig at man feirer hver eneste bursdag som om det var en runddag. Kanskje ikke med 50 gjester og innleid band, men med akkurat det man selv ønsker å bruke dagen til.
På min 31- årsdag ønsket jeg å bevege meg utenfor komfortsonen, og gjerne med litt fart og spenning, så en tur med ATV i ørkenen ble løsningen!
På forhånd måtte man signere en kontrakt på at man godtok at denne turen involverte en del risiko for kropp og helse.
Jeg skulle gjerne har kjørt ATV i hvertfall en gang før dette stuntet, så hadde jeg kanskje sett meg litt rundt på omgivelsene også. Jaja, spennende ble det, og en flott opplevelse jeg sent vil glemme.
Høy solfaktor og tykk krem kombinert med ørkensand.....
Guiden vår kjørte like godt motorsykkel.
Dagen før dagen min så fant jeg en Whole Foods (min favorittbutikk når det gjelder mat! Økologisk, kortreist, Fair Trade....ding ding ding). Her kjøpte jeg inn det som skulle være mitt hovedbursdagsmåltid; salte miniknekkerbrød laget av tang og sesamfrø, peanøttsmør som jeg kvernet selv i butikken, og Corona med lime. Kunne ikke ønsket mer!
Whole Foods. Sjekk flyet! :-)
Dagen min startet for øvrig med flott soloppgang....
...og frokost på Starbucks. Siden det var en spesiell dag, så valgte jeg "large" kaffe:
Den jobbet jeg en stund med altså, men god var den.
Brown Sugar. Klassisk Stones.
Jeg hadde Rolling Stones- t- skjorta på, og fikk en hyggelig påminnelse på en klassisk Stones- låt under frokosten; Brown Sugar. For øvrig så tror jeg det er så mange avkledde damer i Vegas, at man får mer oppmerksomhet ved å kle på seg. En uteligger sa til meg i det jeg passerte "Hey, I like your t- shirt sister".
Mer Bellagio- fontenter.
En morgen observerte jeg at de fikset noe på fontenene. De hadde en slags spesialbygget båt med plass til to personer.
Stadig spor etter yrende natteliv (evt. "dagliv", i Vegas betyr ikke klokka så mye).
Fruktdisk i New York:
Og Vegas:
Hvem bryr seg vel om frukt og grønt når du kan vandre rundt i gata med en kjølig drink i solsteken (bare det ikke er i glassflaske, for det er de strenge på og du kan få en saftig bot).
E x
Kommentarer
Legg inn en kommentar