Friminutt

Det er et tegn på at man har blitt voksen når det er kortere tid mellom "friminuttene". Før var liksom livet fra helg til helg, eller uendelige shoppingturer, ubekymrede pratestunder på cafè med venninner osv. Og det er ikke borte fra livet mitt nå, men noe annet har kommet i tillegg; en visshet om at vi alle skal dø. Ja, det høres brutalt ut og negativt og alt det der, men på en måte så er det greit å bli klar over det så ung. For da kan jeg med en gang luke unna alle bagateller og uviktigheter, og heller fokusere på alle lyspunkt og gleder, og omgi meg med flotte mennesker!

Jeg hadde forberedt meg på litt lengre friminutt, større pusterom mellom slagene i livet. Men det er ikke sånn det hele fungerer. Kreft og sykdom har tatt flere av mine aller nærmeste de siste årene. Friminutt over. Men man må opp og frem, ingen ønsker at de en er glad i skal leve triste og ulykkelige liv. Så her skal livet leves, nytes, kjennes på og omfavnes. Dagene går fort, alt vi vet er her og nå.


Livet er for kort til å ikke gjøre det som får deg til å smile
helt inn i hjertet.


E x

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Svekaker fra Beiarn

Ekstra grove bonderundstykker

Piknik i Hyde Park