Vin, tog og japanere
San Francisco 2015
Hvis man tilfeldigvis skulle befinne seg i San Francisco, så anbefales det å benytte muligheten til å se vindistriktet Napa Valley. Jeg er jo glad i vin, og har lenge hatt lyst til å se store vinåkere på ordentlig. Og da jeg begynte å undersøke om det kunne la seg gjøre å ta en dagstur til Napa, så fant jeg ikke bare sightseeingbusser og helgeturer, men også Napa Valley Wine Train. Hallelujah!
08:15 gikk ferga fra San Francisco Ferry Terminal, og ca 50 min senere la vi til kai i Vallejo. Derfra gikk det egen buss til Napa Valley og togstasjonen der. Og alt var så til de grader gjennomført; servicen, maten, vinen, til og med venterommet i stasjonsbygningen var dekorert med nostalgiske gjenstander som gamke kofferter, og lykter. Og selve toget var rett og slett vakkert! Det var gamle Pullman- vogner som ble bygget i 1915 (så de hadde 100- årsjubileum i år), og de var pusset opp så de var både lekre og komfortable på samme tid.
Hvilken herlighet!
Vi fikk en fin vaskeklut til hendene på et lite fat før maten kom.
Det var kjøkken på selve toget! Og man kunne gå og se på kokkene som jobbet iherdig med å tilberede de lekreste retter. Når man reiser alene, får man mye oppmerksomhet. Så da jeg gikk for å se på kjøkkenet, ble jeg spurt om jeg ville ha bilde med "the shef". Ja, så klart! Og han spurte om det var første gang jeg var i Napa, og jeg sa ja og skrøt av landskapet, maten, reisen og atmosfæren. Og så fortalte jeg at jeg skulle reise videre til Las Vegas, og da gjorde han " korstegnet" spøkefullt, og ba meg være forsiktig :-)
Sentrum av Napa, her kunne man lære cha-cha - cha på fortauet.
Vakkert før reise med ferga tilbake til San Francisco.
Det er rart med det, men når man opplever en severdighet og tenker at dette skal jeg aldri glemme, så hender det at det i ettertid er noe helt annet man husker. Det er definitivt mitt tilfelle etter denne vinekskursjonen. Det begynte med at jeg satt og ventet etter innsjekkingen på togstasjonen. Så kom det en japansk dame og satte seg ved siden av meg og sa et eller annet jeg ikke skjønte. Men så pekte hun på en mann som sto lenger bort og han hadde et kamera. Og jeg trodde hun kanskje ville ha bilde av den fine lille sofaen vi satt på, så jeg spurte om jeg skulle flytte meg. Men så skjønte jeg etter hvert at hun ville ta bilde sammen med meg. Og den var jo grei, så jeg smilte til kameraet, det ble knipset et par bilder, og ferdig med det. Men så gikk det ikke lenge før det kom en mann og satte seg ved siden av meg, og sa "Photo?". Og helt ærlig, siden pappa knipset bilder av meg da jeg var lita og sto og gliste på turer, høytider, bursdager osv, så har jeg ikke hatt problemer med å bli tatt bilde av. Venner erter meg og sier jeg har " kameraglis", men det gjør jo ikke noe. Og akkurat på togstasjonen i Napa Valley, var jeg glad jeg ikke hadde kameraskrekk. For plutselig kom det en tredje japaner, og da begynte jeg rett og slett å lure på om det var det at jeg lignet på en eller annen kjendis, og at de forvekslet meg med denne personen. Jeg kunne heller ikke helt forestille meg at det var fordi de syntes jeg var pen, for jeg hadde ikke en "glamour- dag", og i tillegg er japanere ofte opptatt av vekt ("You be fat American" har jeg hørt sagt, ikke til meg heldigvis da). Så de må jo rett og slett ha vært i slaget (de er jo kjent for å ta mye bilder!) og tenkt at det var jeg også og syntes det var verd å forevige.
Da vi kom ombord på toget ville skjebnen det sånn at jeg fikk bord rett ved denne gruppen med japanere. Selv satt jeg alene ved et lite bord, og det syntes jeg var deilig for da kunne jeg konsentrere meg om den vakre utsikten og nydelig mat og drikke, og ikke småprat med en eller annen. Vel vel, det ble ikke bare enkelt å konsentrere seg, for det skulle tas flere bilder må vite. Med glass, uten glass, skåling, osv. Og en av servitørene kom bort til meg og sa "Are you ok sitting here Ma'm?". Og så klart var jeg det, jeg gikk sterkt ut ifra at dette ville resultere i noe saftig stoff til bloggen. Men etter hvert ble japanerne mer opptatt av vinen, og det ble stille en stund.
Da vi var ferdig med hovedretten, gikk vi inn i en annen vogn med mer komfortable stoler. Japanerne var ferdig først, og gikk til den andre vogna. Jeg tok meg god tid, nøt alle inntrykkene og smakene, og så gikk jeg også. Og jeg kom inn i vogna, servitøren ba om etternavnet mitt, og så viste hun meg hvor jeg skulle sitte. " Oh yes Eylin! Hello! You sit here with us", så klart ;-) Men "dessertperioden" gikk også med til å utforske toget og ta bilder, så jeg så ikke så mye til japanerne siste del av reisen. En fullstendig uventet, men riktig løylig opplevelse. Vin- tog og japanere, knall kombinasjon!
E x
Hvis man tilfeldigvis skulle befinne seg i San Francisco, så anbefales det å benytte muligheten til å se vindistriktet Napa Valley. Jeg er jo glad i vin, og har lenge hatt lyst til å se store vinåkere på ordentlig. Og da jeg begynte å undersøke om det kunne la seg gjøre å ta en dagstur til Napa, så fant jeg ikke bare sightseeingbusser og helgeturer, men også Napa Valley Wine Train. Hallelujah!
08:15 gikk ferga fra San Francisco Ferry Terminal, og ca 50 min senere la vi til kai i Vallejo. Derfra gikk det egen buss til Napa Valley og togstasjonen der. Og alt var så til de grader gjennomført; servicen, maten, vinen, til og med venterommet i stasjonsbygningen var dekorert med nostalgiske gjenstander som gamke kofferter, og lykter. Og selve toget var rett og slett vakkert! Det var gamle Pullman- vogner som ble bygget i 1915 (så de hadde 100- årsjubileum i år), og de var pusset opp så de var både lekre og komfortable på samme tid.
Hvilken herlighet!
Vi fikk en fin vaskeklut til hendene på et lite fat før maten kom.
Det var kjøkken på selve toget! Og man kunne gå og se på kokkene som jobbet iherdig med å tilberede de lekreste retter. Når man reiser alene, får man mye oppmerksomhet. Så da jeg gikk for å se på kjøkkenet, ble jeg spurt om jeg ville ha bilde med "the shef". Ja, så klart! Og han spurte om det var første gang jeg var i Napa, og jeg sa ja og skrøt av landskapet, maten, reisen og atmosfæren. Og så fortalte jeg at jeg skulle reise videre til Las Vegas, og da gjorde han " korstegnet" spøkefullt, og ba meg være forsiktig :-)
Sentrum av Napa, her kunne man lære cha-cha - cha på fortauet.
Vakkert før reise med ferga tilbake til San Francisco.
Det er rart med det, men når man opplever en severdighet og tenker at dette skal jeg aldri glemme, så hender det at det i ettertid er noe helt annet man husker. Det er definitivt mitt tilfelle etter denne vinekskursjonen. Det begynte med at jeg satt og ventet etter innsjekkingen på togstasjonen. Så kom det en japansk dame og satte seg ved siden av meg og sa et eller annet jeg ikke skjønte. Men så pekte hun på en mann som sto lenger bort og han hadde et kamera. Og jeg trodde hun kanskje ville ha bilde av den fine lille sofaen vi satt på, så jeg spurte om jeg skulle flytte meg. Men så skjønte jeg etter hvert at hun ville ta bilde sammen med meg. Og den var jo grei, så jeg smilte til kameraet, det ble knipset et par bilder, og ferdig med det. Men så gikk det ikke lenge før det kom en mann og satte seg ved siden av meg, og sa "Photo?". Og helt ærlig, siden pappa knipset bilder av meg da jeg var lita og sto og gliste på turer, høytider, bursdager osv, så har jeg ikke hatt problemer med å bli tatt bilde av. Venner erter meg og sier jeg har " kameraglis", men det gjør jo ikke noe. Og akkurat på togstasjonen i Napa Valley, var jeg glad jeg ikke hadde kameraskrekk. For plutselig kom det en tredje japaner, og da begynte jeg rett og slett å lure på om det var det at jeg lignet på en eller annen kjendis, og at de forvekslet meg med denne personen. Jeg kunne heller ikke helt forestille meg at det var fordi de syntes jeg var pen, for jeg hadde ikke en "glamour- dag", og i tillegg er japanere ofte opptatt av vekt ("You be fat American" har jeg hørt sagt, ikke til meg heldigvis da). Så de må jo rett og slett ha vært i slaget (de er jo kjent for å ta mye bilder!) og tenkt at det var jeg også og syntes det var verd å forevige.
Da vi kom ombord på toget ville skjebnen det sånn at jeg fikk bord rett ved denne gruppen med japanere. Selv satt jeg alene ved et lite bord, og det syntes jeg var deilig for da kunne jeg konsentrere meg om den vakre utsikten og nydelig mat og drikke, og ikke småprat med en eller annen. Vel vel, det ble ikke bare enkelt å konsentrere seg, for det skulle tas flere bilder må vite. Med glass, uten glass, skåling, osv. Og en av servitørene kom bort til meg og sa "Are you ok sitting here Ma'm?". Og så klart var jeg det, jeg gikk sterkt ut ifra at dette ville resultere i noe saftig stoff til bloggen. Men etter hvert ble japanerne mer opptatt av vinen, og det ble stille en stund.
Da vi var ferdig med hovedretten, gikk vi inn i en annen vogn med mer komfortable stoler. Japanerne var ferdig først, og gikk til den andre vogna. Jeg tok meg god tid, nøt alle inntrykkene og smakene, og så gikk jeg også. Og jeg kom inn i vogna, servitøren ba om etternavnet mitt, og så viste hun meg hvor jeg skulle sitte. " Oh yes Eylin! Hello! You sit here with us", så klart ;-) Men "dessertperioden" gikk også med til å utforske toget og ta bilder, så jeg så ikke så mye til japanerne siste del av reisen. En fullstendig uventet, men riktig løylig opplevelse. Vin- tog og japanere, knall kombinasjon!
E x
Kommentarer
Legg inn en kommentar