Glitter og tiggerkopper
Los Angeles 2015
Etter 4 dager i Los Angeles, filmbyen, så er det mange nye inntrykk som må fordøyes. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg overfladisk nok hadde sett mest fram til å suge inn den glamourøse atmosfæren i Hollywood, som bare en filmnerd kan. Jeg ville vandre på Walk of Fame, se luksuriøse Beverly Hills, oppleve Universal Studios, og få sand mellom tærne på Santa Monica beach. Så lenge som jeg har studert drama og skuespill, så måtte jo dette bli som å komme hjem. Trodde jeg.
LA er storslått og glitrende for de som har penger og utseendet med seg. Vi "vanlige" kan nyte byen og la oss rive med av atmosfæren og det høye tempoet, men vi blir som tilskuere, som fans utenfor den røde løperen. Jeg skal ikke snakke for absolutt alle turister som besøker denne byen, men det var tilfellet for meg. Det ble beskrevet ganske godt da jeg tok metroen i går; jeg drev å lette etter noe i sekken min, så sa plutselig en mann til meg "You're from outta town aren't you?". Og jeg sa bare ja og fortsatte med mitt, men mannen fortsatte " You dress like you're from outta town". Og dette var mitt antrekk: svarte leggings og en grå singlet, men jeg hadde sekk og ikke veske, det var kanskje avslørende. Likevel; jeg har altså ikke klesstilen til en LA- er.
Men nok om det, LA hadde også noen flotte opplevelser å by på, ikke minst Universal Studios. Dit dro jeg allerede andre dagen, og var veldig gira. Og jeg var med på en guidet busstur rundt omkring de forskjellige studioene, og det var så interessant! Ikke minst fordi det var studioer i drift, folk som jobbet, innspillinger som skjedde der og da. Guiden vår sa at hvis vi hadde kommet i en helg så hadde det vært helt stille, men i ukedagene skjedde det ting overalt. Og det likte jeg; følelsen av at man fikk et lite glimt av hvordan Hollywood egentlig fungerer. Og jeg skal prøve så godt jeg kan og gi dere et lite glimt også;
Denne statuen var noe av det første man så da man kom inn i parken. Plutselig rørte en av mennene seg og kom ut blant publikum.
New York- settet. Dette var en hel liten by med bare New York- kulisser. Det var bare fasader, og ingenting bak. Men disse kunne males og dekoreres slik at det så forskjellig ut for hver filming som skulle skje der.
Det var en liten "juksepark" der. Så hvis en scene skulle spilles inn i Central Park og var f.eks. 5 minutter lang, så var det ikke økonomisk lurt å fly hele filmteamet til New York for bare de 5 minuttene. Så da filmet de litt av den faktiske Central Park, og kuttet så til "jukseparken" hvor man bare så det man måtte se, og publikum fikk en illusjon om at man fortsatt var i New York.
Det var et eget firma som produserte støv og gris som skulle få sett og rekvisitter til å se skitne ut. Og firmaets navn var "Hollywood Dirt" rett og slett. Og de var profesjonelle, og skitten hvirvlet ikke opp og ødela filminga, og de vasket og støvsugde etter seg når opptakene var gjort.
"Picture cars", biler som har blitt brukt under filming.
Steven Spielberg filmet " War of the worlds" i tre dager i Universal Studios. Og vraket av et ekte Boeing 747- fly ligger der enda. I Halloween sesongen plasseres både dukker og ekte folk rundt omkring i vraket. Det har også blitt brukt i musikkvideoen "Fly", Nicky Minaj.
Det er umulig å se på bildet, men vi passerte et område hvor de holdt på å filme noe som guide vår sa var topphemmelig enda. Så hun kunne ikke snakke over callingen imens bussen passerte, for det ville forstyrre filmingen. Jeg så en enorm blue- screen og et U.S Airways- fly, men det var det.
Og så var det to " huler" bussen kjørte inn i hvor vi fikk oppleve 360 graders 3D- film. Da følte man virkelig at man var midt i filmen, og alt skjedde rundt en på alle kanter.
Ellers i LA så vandret jeg mye rundt som vanlig, og fikk se mye rart og spennende. For det første så hadde jeg så klart sørget for å bo i Hollywood, og da jeg gikk ut om morgenen så tok det meg ca 30 sekunder før jeg sto rett på en av stjernene på Hollywood Walk of Fame. Man skulle kanskje tro at det oste av glamour, men opplevelsen blir litt annerledes når man ser en hjemløs med et pledd rundt seg som prøver å få litt varme fra morgensolas første stråler. Like ved stjerna til Jennifer Lopez. Eller Audrey Hepburn, Ella Fitzgerald, Shakira osv. Og mens jeg gikk der, så tenkte jeg på hvordan det ser ut på tv når kjendisene avdekker sine stjerner. Og jeg kunne ikke huske at omgivelsene så ut på noen spesiell måte. Men det blir så klart pyntet og ordnet før disse arrangementene. De hjemløse må finne sol en annen plass for en stund.
Men det er klart jeg tok en del bilder, fant stjerner både her og der som jeg var fan av. Det er fem symboler som representerer fem kategorier du kan få stjerne i; filmkamera for filmbransjen, grammofonplate for musikkbransjen, tv- apparat for tv- bransjen, radiomikrofon for radiobransjen, og teatermasker for teater. Det er også noen unntak, f.eks. like ved der jeg bodde:
Tre navn på en stjerne, hyllest etter den første månelandingen.
Kirsten Flagstad og Sonja Henie er de eneste fra Norge som har stjerne her.
Til og med Lassie hadde sin egen stjerne.
Og ved Michael Jackson sin stjerne så sto det en kopi av stjerna selv. Og man kunne få bilde med ham om man ville, for tips så klart. Michael Jackson har for øvrig to stjerner innen samme kategori; en som medlem i "Jackson five", og en som soloartist.
Denne står helt i enden av Walk of fame, den lille figuren på toppen er Marilyn Monroe i den kjente posituren over den vindfulle risten.
Stusselig når stjerna di begynner å se sånn ut.
Og når vodka har sin egen stjerne, da falmer glamouren bittelitt.
Utenfor the Chinese Theatre på Hollywood Boulevard kunne man se avtrykk fra diverse stjerner i sementen.
Jane Fonda sin lille fot, og min. Elaine goes to Hollywood!
Og så Oscar- teateret da, sukk og sukk;
Dolby Theatre. Her har det gått en del stjerner opp den røde løperen. Og det var tydelig at de forberedte seg på et arrangement den dagen, for den røde løperen var lagt ut, og akkurat der man kunne krysse for å komme seg på andre siden, var det lagt papp over og vi kunne ikke bli stående på den.
Det var noen som spurte en av vaktene om hva som skulle skje, men jeg fikk det ikke med meg. Men jeg hørte ikke ordene " premiere" eller "award", så jeg gadd ikke å henge i området for å se.
Jeg gikk et stykke opp i høyden for å få god utsikt til Hollywood- skiltet. Men det var lettere sagt enn gjort. Jeg trodde jeg gikk feil først, men så var det spennende å se bebyggelsen litt utenfor sentrum, så jeg bare fortsatte. Så kom jeg til en svær park av noe slag, og tenkte at nå måtte jeg ha nådd såpass høyde at jeg kunne få god utsikt til skiltet. Og jeg skulle akkurat til å gå litt opp blant trærne og bort fra hovedveien, men så oppdaget jeg et fareskilt om klapperslanger! Gjett om jeg holdt meg godt inne på hovedveien ja. Men jeg kom til en slags campingplass, " Camp Hollywoodland", og kunne ikke se et menneske. Det kom en bil bak meg, og stoppet ved siden av meg. Det var to unge menn som lurte på hvor de kunne se Hollywood- skiltet. Jeg sa at jeg ante ikke, men så kom det plutselig en dame ut og sa at området ikke var åpent for offentligheten. Mennene spurte henne hvor de kunne se skiltet, og hun sa at det var en sti litt like nedenfor campingplassen. Så jeg snudde også og gikk nedover, og da jeg kom til parkeringsplassen så hadde mennene parkert bilen der og var på vei bort til stien. "So are you hiking with us?" spurte han ene. Og da sa Frøken Svendsen nei. Klapperslanger og alene på en sti med to fremmede menn, nei så viktig var det ikke med det skiltet altså. For all del, de kunne ha vært helt greie, unge menn, men hvorfor ta sjanser. Og jeg fikk fine bilder senere av det berømte skiltet likevel. Sånn går no dagan :-)
Sminkerom/buss. Guiden vår i Universal Studios sa jo større stjernen var, jo større var bussen.
I går hadde jeg min sannsynligvis beste opplevelse i LA, og det var faktisk en frisørtime. Jeg visste at jeg måtte få ordnet håret på et tidspunkt før Orlando, og jeg lette på nettet for å finne noe passende i Hollywood- området. Og jeg fant en liten salong bare ett kvarters tid unna, rett ved Sunset Boulevard. Og dit gikk jeg like til åpningstid kl 10. Og hadde jeg ikke lest så positive anmeldelser på nettet på forhånd, så hadde jeg blitt litt skeptisk. Det var en spansk dame (Julie) som eide og drev salongen alene, hun hadde knallrød leppestift, og lilla krusete hår som ikke akkurat sa "Dette er det beste jeg tilbyr". Men hun var et fyrverkeri av en dame, og vi skravlet nesten hele tiden imens jeg var der. Og hun hadde tid til meg med en eneste gang, og da jeg satte meg i stolen så spurte hun om jeg jobbet eller studerte. Og jeg sa at jeg jobbet i butikk, og jeg tror at jeg forklarte " bestilling av varer" og "kontroll av leveringer" på en uvanlig fin måte på engelsk, for Julie sa "I can tell you're a business woman". Og jeg spurte hva hun mente, og hun sa at jeg kom til salongen hennes kl 10 presis. Og at de fleste i LA var for late til å komme seg ut så tidlig, og ringte i 12- tiden og sa de trengte en time med en gang. Og Julie hadde klippet en del kjendiser, men jeg spurte ikke hvem, det føltes egentlig ikke viktig. Men jeg så hun hadde bilder på veggen av seg selv og en bokser, og så en autograf. Men vi snakket mye om dette skjønnhetsidealet, og hvor falskt det er. Jeg sa at det skumle var jo at unge jenter så bilder av vakre kjendisdamer på den røde løperen, og ville se sånn ut. Men det er jo ikke ekte, og Julia stemte i; " It's all fake!". Og hun fortalte at en stjerne hadde kommet til henne før et arrangement, og Julia skulle ordne håret, og så hadde hun en gruppe folk som ordnet sminke og klær. Og Julia fortalte at etter tre timer så hun slående vakker ut, og spurte om hun ville ta bilde med henne, mens tre timer tidligere så hun ut som om det var hun som skulle rengjøre salongen.
Og så snakket vi om mat, hvor glade vi var i å lage mat fra bunnen av, frukt og grønt. Og jeg fortalte henne at da min kjære bror skulle gå ned i vekt, så var det litt vanskelig når han ikke var spesielt glad i grønnsaker. Og det var ikke engang poenget med der vi snakket om, men Julia gikk rett bort til bordet og fant fram dette;
"You give your brother". Og jeg glemte bladet, men jeg hadde ikke kunnet brukt koffertplass til det likevel, og nå synes jeg ikke det trengs lenger uansett :-)
Og Julie brukte ikke folie engang da hun la striper i håret, men resultatet ble like bra. Og da vi snakket om utseende så sa hun at jeg så bra ut, " Just don't get fat". Hehe, greit :-) Og hun ga meg en klem før jeg gikk, sa det var en glede å treffe meg. Så det må jeg si ble et kjempepositivt møte, og en minnerik frisørtime.
Det er som sagt et veldig kroppsfokus i denne byen, og der bærer tv- guiden preg av. Her er tittelen på noen av programmene jeg har sett i oversikten (og utropstegnene hører med i tittelen);
-5 makeup tips 4 older women!
- Flat and sexy abs!
- Fried food diet
- PiYo workout buzz (PiYo er visst Pilates/ Yoga)
- 21 day fix
- Body beast
- Get in shape!
- Maintain your health!
osv osv.
Jeg er glad jeg bare er meg :-)
E x
Etter 4 dager i Los Angeles, filmbyen, så er det mange nye inntrykk som må fordøyes. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg overfladisk nok hadde sett mest fram til å suge inn den glamourøse atmosfæren i Hollywood, som bare en filmnerd kan. Jeg ville vandre på Walk of Fame, se luksuriøse Beverly Hills, oppleve Universal Studios, og få sand mellom tærne på Santa Monica beach. Så lenge som jeg har studert drama og skuespill, så måtte jo dette bli som å komme hjem. Trodde jeg.
LA er storslått og glitrende for de som har penger og utseendet med seg. Vi "vanlige" kan nyte byen og la oss rive med av atmosfæren og det høye tempoet, men vi blir som tilskuere, som fans utenfor den røde løperen. Jeg skal ikke snakke for absolutt alle turister som besøker denne byen, men det var tilfellet for meg. Det ble beskrevet ganske godt da jeg tok metroen i går; jeg drev å lette etter noe i sekken min, så sa plutselig en mann til meg "You're from outta town aren't you?". Og jeg sa bare ja og fortsatte med mitt, men mannen fortsatte " You dress like you're from outta town". Og dette var mitt antrekk: svarte leggings og en grå singlet, men jeg hadde sekk og ikke veske, det var kanskje avslørende. Likevel; jeg har altså ikke klesstilen til en LA- er.
Men nok om det, LA hadde også noen flotte opplevelser å by på, ikke minst Universal Studios. Dit dro jeg allerede andre dagen, og var veldig gira. Og jeg var med på en guidet busstur rundt omkring de forskjellige studioene, og det var så interessant! Ikke minst fordi det var studioer i drift, folk som jobbet, innspillinger som skjedde der og da. Guiden vår sa at hvis vi hadde kommet i en helg så hadde det vært helt stille, men i ukedagene skjedde det ting overalt. Og det likte jeg; følelsen av at man fikk et lite glimt av hvordan Hollywood egentlig fungerer. Og jeg skal prøve så godt jeg kan og gi dere et lite glimt også;
Denne statuen var noe av det første man så da man kom inn i parken. Plutselig rørte en av mennene seg og kom ut blant publikum.
New York- settet. Dette var en hel liten by med bare New York- kulisser. Det var bare fasader, og ingenting bak. Men disse kunne males og dekoreres slik at det så forskjellig ut for hver filming som skulle skje der.
Det var en liten "juksepark" der. Så hvis en scene skulle spilles inn i Central Park og var f.eks. 5 minutter lang, så var det ikke økonomisk lurt å fly hele filmteamet til New York for bare de 5 minuttene. Så da filmet de litt av den faktiske Central Park, og kuttet så til "jukseparken" hvor man bare så det man måtte se, og publikum fikk en illusjon om at man fortsatt var i New York.
Det var et eget firma som produserte støv og gris som skulle få sett og rekvisitter til å se skitne ut. Og firmaets navn var "Hollywood Dirt" rett og slett. Og de var profesjonelle, og skitten hvirvlet ikke opp og ødela filminga, og de vasket og støvsugde etter seg når opptakene var gjort.
Steven Spielberg filmet " War of the worlds" i tre dager i Universal Studios. Og vraket av et ekte Boeing 747- fly ligger der enda. I Halloween sesongen plasseres både dukker og ekte folk rundt omkring i vraket. Det har også blitt brukt i musikkvideoen "Fly", Nicky Minaj.
Og så var det to " huler" bussen kjørte inn i hvor vi fikk oppleve 360 graders 3D- film. Da følte man virkelig at man var midt i filmen, og alt skjedde rundt en på alle kanter.
Ellers i LA så vandret jeg mye rundt som vanlig, og fikk se mye rart og spennende. For det første så hadde jeg så klart sørget for å bo i Hollywood, og da jeg gikk ut om morgenen så tok det meg ca 30 sekunder før jeg sto rett på en av stjernene på Hollywood Walk of Fame. Man skulle kanskje tro at det oste av glamour, men opplevelsen blir litt annerledes når man ser en hjemløs med et pledd rundt seg som prøver å få litt varme fra morgensolas første stråler. Like ved stjerna til Jennifer Lopez. Eller Audrey Hepburn, Ella Fitzgerald, Shakira osv. Og mens jeg gikk der, så tenkte jeg på hvordan det ser ut på tv når kjendisene avdekker sine stjerner. Og jeg kunne ikke huske at omgivelsene så ut på noen spesiell måte. Men det blir så klart pyntet og ordnet før disse arrangementene. De hjemløse må finne sol en annen plass for en stund.
Men det er klart jeg tok en del bilder, fant stjerner både her og der som jeg var fan av. Det er fem symboler som representerer fem kategorier du kan få stjerne i; filmkamera for filmbransjen, grammofonplate for musikkbransjen, tv- apparat for tv- bransjen, radiomikrofon for radiobransjen, og teatermasker for teater. Det er også noen unntak, f.eks. like ved der jeg bodde:
Kirsten Flagstad og Sonja Henie er de eneste fra Norge som har stjerne her.
Til og med Lassie hadde sin egen stjerne.
Denne står helt i enden av Walk of fame, den lille figuren på toppen er Marilyn Monroe i den kjente posituren over den vindfulle risten.
Stusselig når stjerna di begynner å se sånn ut.
Og når vodka har sin egen stjerne, da falmer glamouren bittelitt.
Jane Fonda sin lille fot, og min. Elaine goes to Hollywood!
Dolby Theatre. Her har det gått en del stjerner opp den røde løperen. Og det var tydelig at de forberedte seg på et arrangement den dagen, for den røde løperen var lagt ut, og akkurat der man kunne krysse for å komme seg på andre siden, var det lagt papp over og vi kunne ikke bli stående på den.
Det var noen som spurte en av vaktene om hva som skulle skje, men jeg fikk det ikke med meg. Men jeg hørte ikke ordene " premiere" eller "award", så jeg gadd ikke å henge i området for å se.
Jeg gikk et stykke opp i høyden for å få god utsikt til Hollywood- skiltet. Men det var lettere sagt enn gjort. Jeg trodde jeg gikk feil først, men så var det spennende å se bebyggelsen litt utenfor sentrum, så jeg bare fortsatte. Så kom jeg til en svær park av noe slag, og tenkte at nå måtte jeg ha nådd såpass høyde at jeg kunne få god utsikt til skiltet. Og jeg skulle akkurat til å gå litt opp blant trærne og bort fra hovedveien, men så oppdaget jeg et fareskilt om klapperslanger! Gjett om jeg holdt meg godt inne på hovedveien ja. Men jeg kom til en slags campingplass, " Camp Hollywoodland", og kunne ikke se et menneske. Det kom en bil bak meg, og stoppet ved siden av meg. Det var to unge menn som lurte på hvor de kunne se Hollywood- skiltet. Jeg sa at jeg ante ikke, men så kom det plutselig en dame ut og sa at området ikke var åpent for offentligheten. Mennene spurte henne hvor de kunne se skiltet, og hun sa at det var en sti litt like nedenfor campingplassen. Så jeg snudde også og gikk nedover, og da jeg kom til parkeringsplassen så hadde mennene parkert bilen der og var på vei bort til stien. "So are you hiking with us?" spurte han ene. Og da sa Frøken Svendsen nei. Klapperslanger og alene på en sti med to fremmede menn, nei så viktig var det ikke med det skiltet altså. For all del, de kunne ha vært helt greie, unge menn, men hvorfor ta sjanser. Og jeg fikk fine bilder senere av det berømte skiltet likevel. Sånn går no dagan :-)
Paramount Pictures
Los Angeles sentrum
Walt Disney Concert Hall
Ivar hadde egen gate :-)
Fame her og fame der.
Metrostasjonen Hollywood/Vine
I går hadde jeg min sannsynligvis beste opplevelse i LA, og det var faktisk en frisørtime. Jeg visste at jeg måtte få ordnet håret på et tidspunkt før Orlando, og jeg lette på nettet for å finne noe passende i Hollywood- området. Og jeg fant en liten salong bare ett kvarters tid unna, rett ved Sunset Boulevard. Og dit gikk jeg like til åpningstid kl 10. Og hadde jeg ikke lest så positive anmeldelser på nettet på forhånd, så hadde jeg blitt litt skeptisk. Det var en spansk dame (Julie) som eide og drev salongen alene, hun hadde knallrød leppestift, og lilla krusete hår som ikke akkurat sa "Dette er det beste jeg tilbyr". Men hun var et fyrverkeri av en dame, og vi skravlet nesten hele tiden imens jeg var der. Og hun hadde tid til meg med en eneste gang, og da jeg satte meg i stolen så spurte hun om jeg jobbet eller studerte. Og jeg sa at jeg jobbet i butikk, og jeg tror at jeg forklarte " bestilling av varer" og "kontroll av leveringer" på en uvanlig fin måte på engelsk, for Julie sa "I can tell you're a business woman". Og jeg spurte hva hun mente, og hun sa at jeg kom til salongen hennes kl 10 presis. Og at de fleste i LA var for late til å komme seg ut så tidlig, og ringte i 12- tiden og sa de trengte en time med en gang. Og Julie hadde klippet en del kjendiser, men jeg spurte ikke hvem, det føltes egentlig ikke viktig. Men jeg så hun hadde bilder på veggen av seg selv og en bokser, og så en autograf. Men vi snakket mye om dette skjønnhetsidealet, og hvor falskt det er. Jeg sa at det skumle var jo at unge jenter så bilder av vakre kjendisdamer på den røde løperen, og ville se sånn ut. Men det er jo ikke ekte, og Julia stemte i; " It's all fake!". Og hun fortalte at en stjerne hadde kommet til henne før et arrangement, og Julia skulle ordne håret, og så hadde hun en gruppe folk som ordnet sminke og klær. Og Julia fortalte at etter tre timer så hun slående vakker ut, og spurte om hun ville ta bilde med henne, mens tre timer tidligere så hun ut som om det var hun som skulle rengjøre salongen.
Og så snakket vi om mat, hvor glade vi var i å lage mat fra bunnen av, frukt og grønt. Og jeg fortalte henne at da min kjære bror skulle gå ned i vekt, så var det litt vanskelig når han ikke var spesielt glad i grønnsaker. Og det var ikke engang poenget med der vi snakket om, men Julia gikk rett bort til bordet og fant fram dette;
"You give your brother". Og jeg glemte bladet, men jeg hadde ikke kunnet brukt koffertplass til det likevel, og nå synes jeg ikke det trengs lenger uansett :-)
Og Julie brukte ikke folie engang da hun la striper i håret, men resultatet ble like bra. Og da vi snakket om utseende så sa hun at jeg så bra ut, " Just don't get fat". Hehe, greit :-) Og hun ga meg en klem før jeg gikk, sa det var en glede å treffe meg. Så det må jeg si ble et kjempepositivt møte, og en minnerik frisørtime.
Det er som sagt et veldig kroppsfokus i denne byen, og der bærer tv- guiden preg av. Her er tittelen på noen av programmene jeg har sett i oversikten (og utropstegnene hører med i tittelen);
-5 makeup tips 4 older women!
- Flat and sexy abs!
- Fried food diet
- PiYo workout buzz (PiYo er visst Pilates/ Yoga)
- 21 day fix
- Body beast
- Get in shape!
- Maintain your health!
osv osv.
Jeg er glad jeg bare er meg :-)
E x
Kommentarer
Legg inn en kommentar