Musikkens språk
I 2017 var jeg så utrolig heldig å få en vanvittig rå bursdagsgave fra mine søsken; billetter til Andrea Bochelli i Telenor arena! Og det ble ingen skuffelse, mildt sagt. Fra de første tonene fra symfoniorkesteret, til de siste høye og mektige tenor- tonene, så var det så til fingerspissene imponerende bra! Og det er egentlig vanskelig å gi noen "anmeldelse" av konserten, for ord som "fantastisk" og "magisk" beskriver liksom ikke omfanget av opplevelsen. De beskriver ikke følelsen av å høre "Maria" live, når man har hørt den så mange ganger på cd, og så slår live- versjonen en nesten i bakken. Hver en tone så presis, betydningsfull og målrettet, et resultat av mange mange timer med øving, terping og perfeksjonering. En stor opplevelse.
Bochelli selv snakket ikke mellom hvert nummer, men etter første ekstranummer fikk vi noen ord fra ham. Han håpet engelsken hans holdt, og fortalte at kveldens konsert hadde vært spesielt emosjonell for ham, for bare 5 minutter før han skulle på scenen, så hadde en av hestene hans hjemme født et vakkert føll. Jeg aner ikke hvor mange hester han har, men visste at han er spesielt glad i og opptatt av hester. Så det ble en spesiell konsert for ham, og hyggelig for oss at han delte historien med oss.
Det er lenge siden jeg har vært på en konsert med et såpass stille publikum. Men en slik musikksjanger har nok et mer nedtonet publikum, uten at det betyr at de er noe mindre begeistret for opptredenen. Men damen ved siden av meg klappet bare noen ganger, og rolig, mens jeg var noe mer oppglødd og engasjert kan man si.
Ypperlig plassering spør du meg, jeg vekslet mellom å følge med på skjermen og artistene selv, og prøvde å merke meg pusteteknikk, holdning, kroppsspråk og innlevelse. Det er ikke til å unngå at man blir imponert :-)
Konserten fikk for øvrig en ganske lunken anmeldelse i Aftenposten, og jeg skal ikke bruke noe tid på den, dere kan jo lese den selv eventuelt. Men jeg er lite enig i det meste som er skrevet, og tenker at man må jo huske på at de som drar på en klassisk/pop- konsert, liker jo (forhåpentligvis!) musikken til artisten man skal oppleve, og har en viss forståelse av musikken og arbeidet bak. Men men, vi er forskjellige, og jeg er jo selv subjektiv i min opplevelse av torsdagens konsert.
Det eneste minuset var Telenor Arena; med de dyre billettene forventet nok mange mer. Harde stoler, få serveringssted og kaldt. Det var minusgrader ute, og midt under konserten skulle det luftes, og folk i nærheten av dørene kledde på seg både jakker og skjerf. Men det blir ubetydelige detaljer når resten av opplevelsen var så storslagen.
Jeg hadde tre flotte kvinner jeg gjerne ville ha ringt etter konserten, med det store gledesbruset i kroppen. Men ingen av dem lever lenger, og "Time to say goodbye" (som var et av ekstranummerene) ble ekstra betydningsfull. Men jeg vet jeg har mye å være takknemlig for, og før konserten hadde jeg en flott Oslo- dag med mine søsken og nevøer. Det varmer hjertet <3 Så tusen takk skal dere ha!
E x
Bochelli selv snakket ikke mellom hvert nummer, men etter første ekstranummer fikk vi noen ord fra ham. Han håpet engelsken hans holdt, og fortalte at kveldens konsert hadde vært spesielt emosjonell for ham, for bare 5 minutter før han skulle på scenen, så hadde en av hestene hans hjemme født et vakkert føll. Jeg aner ikke hvor mange hester han har, men visste at han er spesielt glad i og opptatt av hester. Så det ble en spesiell konsert for ham, og hyggelig for oss at han delte historien med oss.
Det er lenge siden jeg har vært på en konsert med et såpass stille publikum. Men en slik musikksjanger har nok et mer nedtonet publikum, uten at det betyr at de er noe mindre begeistret for opptredenen. Men damen ved siden av meg klappet bare noen ganger, og rolig, mens jeg var noe mer oppglødd og engasjert kan man si.
Ypperlig plassering spør du meg, jeg vekslet mellom å følge med på skjermen og artistene selv, og prøvde å merke meg pusteteknikk, holdning, kroppsspråk og innlevelse. Det er ikke til å unngå at man blir imponert :-)
Konserten fikk for øvrig en ganske lunken anmeldelse i Aftenposten, og jeg skal ikke bruke noe tid på den, dere kan jo lese den selv eventuelt. Men jeg er lite enig i det meste som er skrevet, og tenker at man må jo huske på at de som drar på en klassisk/pop- konsert, liker jo (forhåpentligvis!) musikken til artisten man skal oppleve, og har en viss forståelse av musikken og arbeidet bak. Men men, vi er forskjellige, og jeg er jo selv subjektiv i min opplevelse av torsdagens konsert.
Det eneste minuset var Telenor Arena; med de dyre billettene forventet nok mange mer. Harde stoler, få serveringssted og kaldt. Det var minusgrader ute, og midt under konserten skulle det luftes, og folk i nærheten av dørene kledde på seg både jakker og skjerf. Men det blir ubetydelige detaljer når resten av opplevelsen var så storslagen.
Jeg hadde tre flotte kvinner jeg gjerne ville ha ringt etter konserten, med det store gledesbruset i kroppen. Men ingen av dem lever lenger, og "Time to say goodbye" (som var et av ekstranummerene) ble ekstra betydningsfull. Men jeg vet jeg har mye å være takknemlig for, og før konserten hadde jeg en flott Oslo- dag med mine søsken og nevøer. Det varmer hjertet <3 Så tusen takk skal dere ha!
E x
Kommentarer
Legg inn en kommentar